Digital signatur, elektronisk signatur som er mer stringent definert enn en generell elektronisk signatur. Digital signatur er det som i lov om elektronisk signatur kalles avansert elektronisk signatur.

En digital signatur er et dataelement som følger en e-postmelding eller et digitalt dokument, og som binder dokumentet til en person, en maskin eller en datatjeneste. Til digitale signaturer hører en infrastruktur som kalles Public Key Infrastructure (PKI). En digital signatur har disse egenskapene:

A) Den er entydig knyttet til undertegneren.

B) Den kan identifisere undertegneren.

C) Den er laget med midler som bare undertegneren har kontroll over.

D) Den er knyttet til dokumentet på en slik måte at alle etterfølgende endringer i det kan oppdages.

Fordelen med å bruke en digital signatur fremfor andre former for e-signaturer uten en PKI er at den som signerer med en digital signatur ikke senere kan nekte for at vedkommende er avsender av dokumentet. Til en infrastruktur som støtter digitale signaturer, hører også gjerne en tiltrodd tredjepart (TTP) som kan gå god for identitetene til to parter som vil utveksle dokumenter. Foruten tallrike anvendelser i næringslivet kan digitale signaturer også ha et stort potensial for å forenkle kontakten mellom publikum og forvaltningen.

Det arbeides for å innføre digital signatur i statlig forvaltning i løpet av 2005.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. desember 2012 skrev Tage Stabell-Kulø

I sin strutkur mer en artikkel om den juridiske stilling digitale signaturer har, enn en IT-relatert om hva signaturer er, hvordan de realiseres, og hvilke gunnleggende svakheter de har. En artikkel under IT bør ha et annet innhold; denne bør altså flyttes før en ny skrives her.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.