Krisereaksjon, følelser og handlinger som typisk inntrer i kjølvannet av en brå, uventet, overveldende og truende hendelse, for eksempel ved en ulykke eller katastrofe, alvorlig sykdom eller skade, ved dødsfall eller samlivsbrudd.

Den typiske krisereaksjonen forløper ofte gjennom tre faser: akutt reaksjon, sorg og forsoning. Akutt reagerer mange med sterke følelsesmessige uttrykk som voldsom gråt, raseri eller en paradoksal reaksjon som sterk munterhet. Akutt vil enkelte også benekte det inntrufne og oppføre seg som om ingenting har hendt. Man kan også se affektflathet (viser ingen følelsesuttrykk) og handlingslammelse umiddelbart etter den traumatiske hendelsen.

Siden vil sorgen over det tapte komme; enten man har fått en kronisk sykdom eller et varig mén, eller man har mistet noen kjære. I denne perioden kan traumet stadig gjenoppleves, enten ved stadig grubling, gjennom mareritt eller ved å faktisk leve om igjen traumet i våken tilstand. Disse gjenopplevelsene kan sees på som en mental bearbeiding. Som oftest vil man etter kortere eller lengre tid forsone seg med det som har skjedd og det tap man har lidt. Man vil innrette sitt liv etter de faktiske forhold og skue fremover. For enkelte vil sorgfasen kunne vedvare uten at man klarer å forsone seg med det som har skjedd, eller man kan bli plaget med gjenopplevelser over flere år.

Har krisen vært av livstruende karakter, vil slike gjenopplevelser være av en posttraumatisk stresslidelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.