Koldbrann, vevsdød og forråtnelse på grunn av manglende blodtilførsel. Man skiller mellom to former, tørr gangren, hvor vevet ved innskrenket blodtilførsel inntørres til en seig, svartaktig masse, og fuktig gangren, hvor det døde vevet er væskerikt og stinkende. Manglende blodforsyning gjør at vevet ikke får en tilstrekkelig mengde oksygen. Koldbrann forekommer hyppigst i føttene. Tilstanden opptrer også ved andre former for arteriosklerose (åreforkalkning), som også kan komme som komplikasjon ved diabetes. Forfrysning er en annen årsak til åreskade som kan gi koldbrann.

Vev som ikke får en tilstrekkelig mengde oksygen, har også redusert motstandskraft mot infeksjoner, som kan forverre tilstanden lokalt og også spre seg. Det kan dannes illeluktende sår.

Amputasjon kan bli nødvendig for å hindre spredning. Truende gangren, dvs. i praksis dårlig blodforsyning, må behandles meget omhyggelig. Sår på tærne må ikke bagatelliseres hos en pasient med sukkersyke eller arteriosklerose. Ved enkelte sykdommer i tarmen som forstyrrer blodtilførselen, kan det bli koldbrann i et område av tarmen. Dette er en meget alvorlig tilstand som krever operasjon.

En spesiell jordbakterie, Clostridium perfringens, kan infisere sår. Bakterien produserer stoffer som fører til sterk gassdannelse og vevsdød, dvs. gassgangren. Nå har man gode behandlingsmuligheter, men under den første verdenskrig kostet gassgangren tusener av soldater livet, og denne sykdommen var noe av det soldatene i skyttergravene fryktet mest.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.