hornfrosker

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Artikkelstart

Hornfrosker er en amfibiefamilie i ordenen haleløse amfibier, som omfatter tolv arter fordelt på tre slekter. De er utbredt i Sør-Amerika, fra lavlandet ved kysten av Det karibiske hav til pampasen i Argentina. Tre av artene i slekten Ceratohrys er octoploide, det vil si at de har åtte sett med kromosomer i motsetning til det normale antall som er to.

Faktaboks

Også kjent som

Ceratophrynidae

Typisk for hornfroskene er et svært hode med enormt gap. Mange arter har hornlignende utvekster over øynene. Man kan finne dem i skogsområder i lavlandet og i halvtørre områder. De er mest aktive om natten, og flere har et gravende levevis. Mange arter er populære som hobbydyr. De kan leve 6-10 år i fangenskap. Hornfroskene er glupske rovdyr som ligger i bakhold og venter på forbipasserende byttedyr. Flere arter er godt kamuflert og ligner vissent løv. Omtrent halvparten av deres føde består av virveldyr, som frosker, øgler, slanger, gnagere og fugler.

Store kull av små egg blir plassert i vann. De utvikler seg til frittsvømmende rumpetroll som også er rovdyr. Rumpetrollene av chacohornfrosken Chacophrys pierotti er imidlertid vegetarianere. Hornfroskene kan innkapsle seg i en kokong for å hibernere.

Argentinahornfrosken Ceratophrys ornata blir gjennomsnittlig 11,2 centimeter lang, men hunnen kan unntaksvis bli inntil 16 centimeter. Den har en sterk grønnlig farge med røde tegninger, samt noen brune og gule flekker. Arten er utbredt fra havnivå til 500 meter over havet i Brasil, Uruguay og Argentina. Den legger cirka 2000 egg som utvikler seg til vannlevende rumpetroll. Disse er de eneste virveldyrlarver vi kjenner til som kan kommunisere med lyd.

Surinamhornfrosken C. cornuta er den av artene i slekten Ceratohrys som har størst utbredelse. Den forekommer i Amazonasbekkenet. Hunnen blir inntil 12 centimeter lang.

Rumpetrollene til budgetthornfrosken Lepidobatrachus laevis i Bolivia, Paraguay og Argentina lever i dammer som står i fare for å tørke ut. Disse rumpetrollene skiller seg fra andre arter ved å ha kraftige kjever og brede gap. De er utpregede rovdyr og kannibaler som sluker sine byttedyr hele.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg