Når en ballkaster, «bowler», i cricket slår ut tre slagmenn på tre kast etter hverandre, har han uført et hat-trick. 

Begrepet brukes også i mange andre idretter, men er i utgangspunktet et cricketuttrykk og oppsto i England i 1858. Da slo bowleren Heathfield Hartman Stephensen ut tre slagmenn på tre etterfølgende kast. Fornøyde publikummere ville berømme dette, og samlet inn penger som de kjøpte en hatt til «HH» Stephenson for. Ti år senere, 15. juli 1868, ble uttrykket brukt for første gang på trykk i avisen «The Bristol Times and Mirror». Ganske raskt ble det et etablert uttrykk i cricket, og senere også i annen lagsport.

En spiller får godkjent hat-trick kun når det er kasteren selv som fjerner slagmannen med et godt kast. Treffer slagmannen ballen og slår den rett i hendene på en utespiller blir det pol. Slagmannen er da ute, men det vil ikke være kasterens fortjeneste alene. Dermed regnes det ikke som en del av et eventuelt hat-trick. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.