Gjenhentingseffekten er et veldokumentert fenomen innen hukommelsesforskning, som viser til at aktive forsøk på å gjenhente (komme på noe) bedrer læring betydelig mer enn passiv gjentakelse. For eksempel vil noen som forsøker å teste seg selv i et sett med gloser lære disse raskere, og huske de lengre, enn en person som gjentatt leser over listen.
eng. testing effect
Passive repetisjoner av lærestoff vil si at den som lærer blir re-eksponert for materialet, for eksempel ved å bli fortalt eller framvist lærestoffet på nytt. Aktive repetisjoner forutsetter derimot at den som skal lære blir gitt oppgaver eller stilt spørsmål som krever at personen selv må hente frem noe de har lært. Rent praktisk er det viktig at den som skal lære faktisk forsøker å komme på det man har lært, og ikke bare gjetter seg fram til et svar, ettersom gjetting ikke vil aktivere den samme kognitive prosessen som å lete etter tidligere innlært informasjon i hukommelsen.
Forsøk på gjenhenting som lykkes etter litt mentalt strev fra den som lærer, ser ut til å være mest optimalt for å fremme læringen.
Gjenhentingsøvelse ser ikke bare ut til å styrke evnen til å gjenhente faktainformasjon (som navn, årstall, ol.), men bidrar også til å skape bedre forståelse av lærestoffet. Eksperimenter har sammenlignet gjenhentingsøvelser, hvor deltakerne har lest en tekst, for så å skrive ned alt de kommer på, med det å bruke teknikker som å lage tankekart eller skrive sammendrag mens man har teksten tilgjengelig. Deltakere som bruker gjenhentingsøvelese presterer da som regel bedre både på spørsmål som tester «overfladisk» faktakunnskap og dypere spørsmål om mening og sammenhenger mellom konsepter i teksten.
Studier viser og at gjenhenting forbedrer evnen til å anvende kunnskap i nye sammenhenger, også kjent som overføring av læring.
Gjenhenting forbindes typisk med spørsmål og svar, som f.eks. utspørring, prøver, muntlige presentasjoner eller flashcards. Praktiske oppgaver, som for eksempel å bygge noe, vil likevel også kunne regnes som en gjenhentingsøvelse, under den forutsetning at oppgaven krever at deltakeren bruker den spesifikke kunnskapen eller ferdighetene som skal øves på.
Vitenskapelig sett ble gjenhentingseffekten beskrevet for over 100 år siden (Abbott, 1909, og Gates, 1917). Forskningen på tema begynte likevel ikke å ta seg opp før på 1990-tallet, og siden år 2000 har antallet publiserte artikler årlig omtrent tidoblet seg. Fenomenet er i dag en velkjent del av psykologisk forskning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.