Avstandseffekten er en betegnelse innen hukommelsesforskning som viser til at avstand mellom gjentatte repetisjoner i læring er mer effektivt og gir bedre læring enn gjentatte repetisjoner med liten eller ingen avstand i tid. For eksempel vil en elev som øver på gangetabellen hver dag i en hel uke glemme gangetabellen mye raskere enn en elev som øver like mange ganger, men kun én gang i uken i sju uker.

Faktaboks

Også kjent som

Spacing effect

Avstandseffekten som læring

Forskjell på pugging og repetisjon

Avstandseffekten viser at «pugging» (gjentatt øving som utføres enten sammenhengende eller over få dager) bør skilles tydelig fra repetisjon (gjentatt øving som utføres med avstand på flere dager, uker eller måneder).

Aktive og passive repetisjoner

Det er også viktig å merke seg at passive repetisjoner, eksempelvis ved å se over en liste med gloser, eller å lese den samme teksten på nytt, sjelden er den mest effektive måten å lære på. Det anbefales som regel at repetisjoner bør være aktive (gjenhentingseffekten), at den som skal lære forsøker å komme på det som skal læres før svaret eller løsningen presenteres.

Anvendelse

Studier viser at repetisjon med avstand øker sannsynligheten for at en person klarer å anvende kunnskap i andre sammenhenger, noe som gjør fenomenet spesielt relevant i utdannings- og opplæringssammenheng. Dette gjelder både ved innlæring av ferdigheter og kunnskap. Imidlertid ser effekten ut til å være noe større for hukommelse for kunnskap, såkalt semantisk hukommelse.

Årsaksteorier

Det er foreslått flere teorier om hvorfor avstandseffekten inntreffer, uten at det er noen enighet om hvilken forklaring som er mest riktig. Noen forskere har også foreslått at fenomenet ikke har én forklaring, men best kan forklares av flere prosesser, som eksempelvis at man får flere muligheter til danne koblinger mellom det vi lærer og det vi allerede kan, og at vi kobler nye ting vi lærer til flere steder og opplevelser, slik at det blir enklere å komme på det vi har lært.

Historikk

Avstandseffekten ble beskrevet av Hermann Ebbinghaus i 1885 og er av de eldste og best dokumenterte funnene i hukommelsesforskningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg