geografisk prosessering

Geografisk prosessering, fellesbetegnelse for et vidt spekter av datamaskinbaserte beregninger som involverer geografiske data. En skiller mellom romlig, tematisk og temporal prosessering.

Til romlig prosessering hører ulike metoder for omforming av koordinater fra ett system til et annet. Transformasjoner tilpasser punkters koordinater i ett koordinatsystem med et gitt geodetisk datum til koordinater i et system med et annet datum. Konverteringer omformer koordinater mellom to systemer i samme datum, f.eks. fra jordsentriske til geografiske koordinater; herunder hører kartprojeksjoner. En rektifisering omdanner et flybilde fra en sentralprojeksjon til en ortogonalprojeksjon som gjør bildet egnet for framstilling av ortofoto - se fotogrammetri. Til romlig prosessering hører også ulike former for validering av datasett, f.eks. verifisering av topologisk konsistens. Ruteberegning, som ved hjelp av en nettverksanalyse beregner optimal veg (i tid eller avstand) mellom to steder, og naboanalyser, som identifiserer objekter innenfor en gitt buffer fra oppgitt punkt, er andre former for romlig prosessering.

Tematisk geografisk prosessering omfatter vanlige metoder for geografisk analyse, f.eks. gruppering av stater etter tematiske kriterier eller opptelling av nærmere definerte objekter innenfor et geografisk område. Ulike former for rasterprosessering og bildemanipulasjon brukt i fjernmåling kan også regnes til tematisk prosessering. Geokoding hører også hit.

Temporal geografisk prosessering kan f.eks. være metoder som påviser endringer i et område som er kartlagt på to ulike tidspunkt.

En mye brukt form for geografisk prosessering er uttrekk (eng. subsetting), som henter en delmengde av et større datasett. Et uttrekk kan være romlig, tematisk eller temporalt, avhengig av om utvalgskriteriet er koordinater, egenskaper eller et tidsintervall.