Fordøyelsesorganer, i videste betydning fellesnavn for organer som opptar, fordøyer og oppsuger føden, samt fører ut de ufordøyde deler av denne.

Hos protoktister og svamper skjer fordøyelsen i de enkelte celler (intracellulær fordøyelse) og egentlige fordøyelsesorganer mangler. Nesten alle andre og mer komplisert bygde dyr har spesialiserte fordøyelsesorganer hvor prosessene foregår (ekstracellulær fordøyelse). Enklest er fordøyelsesorganene hos polyppdyr, der de mest har form av en blindsekk (gastrovaskularsystemet). Videre oppover i dyrerekken er fordøyelsesorganene i økende grad spesialisert, med form som en rørlignende kanal med en inntaks- (munn-) og en uttømningsåpning. Høyest utviklet er fordøyelsesorganene hos virveldyr.

Hos mennesket utgjør fordøyelsesorganene en ca. 5–10 m lang rørformet kanal, fordøyelseskanalen, som omfatter munnhulen med tenner og tunge, svelget, spiserøret, magesekken, tynntarmen og tykktarmen. Til fordøyelsesorganene hører også mange kjertler: spyttkjertlene (3 store parede og flere mindre), forskjellige typer kjertler i magesekkens vegg og i tarmveggen, bukspyttkjertelen og leveren med galleblæren og galleveiene (leveren har mange andre funksjoner enn de fordøyelsesmessige).

Under passasjen gjennom fordøyelseskanalen blir føden fordøyd, dvs. den blir oppdelt, oppbløtt og dens bestanddeler omdannet slik at det oppstår spaltningsprodukter som organismen kan ta opp, absorbere, gjennom tarmveggen. Innholdet befordres gjennom fordøyelseskanalen ved melkende bevegelser (peristaltikk) i kanalveggen. Se for øvrig fordøyelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.