fleksur

Fleksurdannelse på to forskjellige skalaer. a) innsynkning av litosfæreplate (40-280 km tykk) som følge av lasting. Lasten kan være store ismasser, vulkanske bergarter, overskjøvne enheter eller sedimentære lag. b) fleksurering av sedimentære lag over en plutselig endring i bassengtykkelse, typisk over en begravd forkastning.  
Fleksur av . CC BY SA 3.0

Fleksur, bøyning av ellers horisontale lag, når en del av området senker seg. Hele den relativt stive litosfæren kan bøye seg dersom den blir tilført en last på toppen (se figur a). En slik last kan være vulkanske bergarter (Hawaii, for eksempel), sedimenter, overskjøvne bergartsenheter ved fjellkjededannelse, eller store isakkumulasjoner. For eksempel sank litosfæren og Skandinavias overflate flere hundre meter under de kvartære istidene, mens landområder rundt ble løftet noe opp. Slik fleksurering er elastisk (reversibel), slik at etter istiden har dette blitt reversert ved at Skandinavia løftet (og fortsatt løfter) seg mens områdene rundt synker noe inn. Slike store litosfæriske fleksurer gir viktig informasjon om litosfærens elastiske egenskaper og tykkelse.

Faktaboks

Uttale
fleksˈur
Også kjent som
(av fleks-)

På mindre skala dannes fleksurer i sedimentære bassenger ved differensiell kompaksjon, eller over begravde forkastninger. Figur b viser fleksur av sedimentære lag som følge av at den tykkere sedimentpakken på høyre side kompakteres mer enn den tynnere pakken på venstre side. Dersom grunnfjellsskrenten representerer en forkastning og forkastningen beveger seg vil dette også bidra til fleksurering av de sedimentære lagene. Brister lagene på bøyningsstedet, går fleksuren over til en forkastning.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg