Flaps er bevegelige vingeklaffer på fly, montert bak på innerste del av vingene. Flaps kan justeres opp og ned, og benyttes for å øke løftet ved lave hastigheter slik at steile- og landingshastigheten avtar.
Bruk av flaps vil også øke luftmotstanden og derved gi en brattere glidebane. Under start vil det økte løftet muliggjøre en brattere stigebane. Dette kan være spesielt nytting ved korte rullebaner.
Flaps finnes i flere utforminger. Den enkleste varianten er en hengsling av vingens bakkant.
For den såkalte splitt-flaps er bare undersiden av vingens bakkant hengslet, slik at luftstrømmen over den faste oversiden er normal.
Fowler-flaps er en spesiell type splitt-flaps som først beveger seg bakover for å øke vingearealet, deretter nedover for ytterligere å øke løftet. Ved fullt utslag sørger de nedoverrettede flatene også for mer luftmotstand i landingsøyeblikket.
Spaltede flaps («slotted flaps») gir et mellomrom til vingebakkanten for økt løft.
Flere moderne fly er også utstyrt med forkant-flaps, eller forkant-klaffer, som kan være av forskjellige typer. Ved å øke luftstrømmen over hele vingens overside i lave hastigheter, forsinker de virveldannelser (turbulens) og steiling.
Såkalte Krüger-flaps er flater som ved hengsling foran svinges nedover fra undersiden av vingenes forkant, mens slats er «skall» av vingeforkanten som ved bevegelse frem–nedover skaper mellomrom («slots»). Forkant-flaps kan være automatisk operert, men betjenes ofte av flygeren.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.