Fiksering, begrep som innen laboratoriemedisin brukes for å beskrive en behandling av en biologisk prøve på en slik måte at prøven ikke lenger kan endre seg. For eksempel kan en celleprøve eller et histologisk preparat strykes tynt ut på en glassplate og behandles med en væske (fikseringsvæske) slik at celleprøven festner og ikke endrer seg.

I klinisk psykologi og psykiatri brukes fiksering for å betegne at en person ikke har gjennomgått en psykologisk utviklingsfase normalt. Dermed kan den videre utviklingen gå skjevt eller stoppe opp (fiksering). Fiksering kan være knyttet til driftskomponenter, egofunksjoner, overjegholdninger eller personens intrapsykiske forhold til andre mennesker (objektrelasjoner). Fikseringen kommer klinisk frem i symptomer og atferd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.