Feier, yrkesutøver som særlig har til oppgave å forebygge brann gjennom rengjøring av og tilsyn med skorsteiner, røykkanaler, fyringsanlegg/ildsteder. I tillegg kommer rådgiving om energisparing og miljøhensyn. En feiermester har mesterbrevet og ofte ansvaret for feierarbeidet i et distrikt og for visse andre deler av det forebyggende brannvernarbeid. Opplæringen i feierfaget skjer ved ett år i videregående skole og tre år i lære. Opplæringen avsluttes med svenneprøve. Den teoretiske delen av faget tas ved Norges brannskole i Tjeldsund.

Feieren ble tidligere kalt skorstensfeier. I Europa ble feierfaget først etablert som håndverksfag på 1600-tallet etter omfattende branner som la hele kvartaler og byer øde. Bybrannen i London i 1666 er det mest kjente eksempelet på dette. Fra da av ble feiing ansett som et ledd i bekjempelsen av skorsteinsbrannene, og feieren ble en viktig yrkesgruppe i bysamfunnet. I Norden har feierfaget røtter tilbake til tiden da den dansk-norske kongen Frederik 4 i 1639 hentet faglærte feiere fra Tyskland for å feie pipene på slottet og andre kongelige bygninger. København ble herjet av flere branner som hadde begynt som pipebranner. Feieren hadde også en funksjon som lykkebringer. Det betydde lykke å se en feier og gjerne ta på ham. I Norge dukket feierne opp rundt 1710, også de i hovedsak hentet fra Tyskland og Danmark. Den 19. mai 1702 opplevde Bergen en bybrann som ble foranledningen til en ny brannanordning av 16. mai 1707, og det ble ansatt skorsteinsfeiere i byen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.