elektronringakselerator

I akseleratoren lar man først elektroner med forholdsvis liten energi (noen få MeV) bevege seg i små sirkelbaner i et magnetfelt. Det dannes da et plasma, som tilføres hydrogenatomer eller tyngre atomer. Ved magnetisk kompresjon splittes plasmaet opp i små bunter eller ringer som består av mange, 10¹²–10¹³, elektroner med noen få atomer fanget inne i ringen. Disse ringene eller kollektive ionene med stor negativ ladning ledes inn i en lineærakselerator, der de akselereres på tradisjonell måte.

Energien som kollektivionet får i denne prosessen, blir proporsjonal med ionets ladning, altså med antall elektroner i ringen, men den fordeles i forhold til de enkelte partiklers masse. Derfor blir energien vesentlig konsentrert i atomkjernene som følger med. Energien per kjerne eller per nukleon kan på denne måten bli mange ganger større enn den man oppnår ved direkte akselerasjon av et vanlig ion i samme lineærakselerator. Forsøk med elektronringakselerator har blitt utført ved en rekke laboratorier i Russland, USA, Tyskland og Japan.

Elektronringakseleratoren har på grunn av at elektronringene kan sammenlignes med røykringer, også blitt kalt smokatron (av eng. 'røyk'), men betegnelsen har ikke slått igjennom.

• akselerator
• elektron
• ion
• plasma