En dvergnova består av en hvit dverg som sluker materie fra en annen stjerne. Denne prosessen fører til utbrudd som observeres som en type nova.

Dvergnova av NASA/JPL-Caltech . Fri bruk

Dvergnova er en type lyssvake variabelstjerner som sender ut stråling og materie i utbrudd. Utbruddene gjentar seg i intervall på noen titalls eller hundre døgn og fører til at lysstyrken til dvergnovaen varierer med  2–5 størrelsesklasser.

Dvergnovaer er fysiske dobbeltstjerner hvor hovedstjernen er en hvit dverg og den andre stjernen er en kald hovedseriestjerne. Den hvite dvergen sluker til seg materie fra sin tilhørende stjerne, og denne materien danner en såkalt akkresjonsskive rundt den hvite dvergen. Den ledende hypotesen for å forklare utbruddene er at de skyldes ustabiliteter i akkresjonsskiven.

Dvergnovaer kalles også U Geminorum-stjerner, oppkalt etter den første observerte dvergnovaen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.