Asymmetrisk kryptografi, metoder som gjør bruk av mer enn én nøkkel for kryptering og dekryptering (jfr. kryptografi). Prinsippene for asymmetrisk kryptografi ble beskrevet av Whitfield Diffie, Martin Hellman og Ralph C. Merkle i 1976.

Asymmetriske kryptosystemer kjennetegnes ved at det benyttes to nøkler. Essensen er at data som er kryptert med den ene nøkkelen kun kan dekrypteres med den andre (og vice versa)

Den vanligste, men ikke eneste, anvendelsen av asymmetrisk kryptografi er å la den ene nøkkelen bli offentlig kjent. Asymmetrisk kryptering kalles derfor ofte offentlig-nøkkelkryptografi (eng. public key encryption) selv om det altså er anvendelsen og ikke krypteringen i seg selv som er opphav til dette navnet.

Asymmetriske kryptosystemer har nøkkelpar som er knyttet matematisk til hverandre. Sikkerheten i asymmetriske kryptosystemer avhenger derfor av utvalgte matematiske sammenhenger. Sikkerheten i for eksempel RSA, er i hovedsak avhengig av at faktorering av et sammensatt tall i sine primfaktorer er vanskelig for store tall.

Asymmetriske kryptosystemer er gjennomgående mye mindre effektive enn symmetriske. I nettverkssammenheng benyttes derfor ofte hybridsystemer hvor meldinger blir kryptert med et symmetrisk system, mens nøkkelen for det symmetriske systemet blir beskyttet med et asymmetrisk system.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.