Asymmetrisk kryptografi, metoder som gjør bruk av mer enn én nøkkel for kryptering  og dekryptering (jfr. kryptografi). Prinsippene for asymmetrisk kryptografi ble beskrevet av Whitfield Diffie, Martin Hellman og Ralph C. Merkle i 1976.

I et tradisjonelt (klassisk) kryptosystem gjøres kryptering og dekryptering med én og samme nøkkel.  Asymmetriske kryptosystemer kjennetegnes ved at det benyttes to nøkler.  Essensen er at data som er kryptert med den ene nøkkelen kun kan dekrypteres med den andre (og vise versa)

Den vanligste, men ikke eneste, anvendelsen av asymmetrisk kryptografi er å la den ene nøkkelen bli offentlig kjent.  Asymmetrisk kryptering kalles derfor ofte offentlig-nøkkel kryptografi (eng. public key encryption) selv om det altså er anvendelsen og ikke krypteringen i seg selv som er opphav til dette navnet.

 Asymmetriske kryptosystemer har nøkkel-par som er knyttet matematisk til hverandre.  Sikkerheten i asymmetriske kryptosystemer avhenger derfor av utvalgte matematiske sammenhenger.  Sikkerheten i RSA, for eksempel, er i hovedsak avhengig av at faktorering av et sammensatt tall i sine primfaktorer er vanskelig for store tall.

Fordi asymmetriske chiffer virker ved at matematiske operasjoner gjøres på tall, typisk eksponensiering modulo et stort tall dannet av multiplikasjon mellom to valgte primtall, er bruken av dem ressurskrevende når tallene blir store.  I praktisk bruk er flere tusen bit (mer enn 300 siffer i 10-tallssystemet) tall og større det normale.  Derfor er asymmetriske kryptosystemer gjennomgående mye mindre effektive enn symmetriske. I konkrete systemer benyttes derfor ofte hybrid-systemer hvor meldinger blir kryptert med et symmetrisk system, mens den nøkkelen for det symmetriske systemet blir beskyttet med et asymmetrisk system.

Dersom den private komponenten i et nøkkelpar for et asymmetrisk kryptosystem benyttes for kryptering, vil slike kryptosystemer også kunne benyttes for å generere digitale signaturer.

En av de mest utbredte asymmetriske kryptosystemene  er RSA.

For bruken av asymmetrisk kryptering, se offentlig-nøkkel kryptografi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.