Den hermopolitanske skapelsesmyten er en skapelsesmyte med utspring i byen Hermopolis i Det gamle Egypt. Myten dreier seg om åtte opprinnelige guddommer, den såkalte Ogdoaden («åttegudeforsamlingen»). Det opprinnelige, egyptiske navnet på byen var Khemenu («åttebyen»). I Khemenu var guden Thot en viktig guddom. Grekerne identifiserte Thot med sin egen gud Hermes, og byen ble derfor gitt navnet Hermopolis.
Ogodaden
Ifølge den hermopolitanske skapelsesmyten eksisterte de åtte første urgudene i fire gudepar. Hvert av disse parene utgjorde ett mannlig og ett kvinnelig aspekt ved elementene som fantes før skapelsen:
Man tenkte seg at disse elementene var inaktive, men at de til sammen inneholdt potensialet som var nødvendig for at skapelsen skulle inntreffe.
Den hermopolitanske Ogdoaden ble fremstilt som fire guder med froskehoder og fire gudinner med slangehoder. Frosker og slanger er skapninger assosiert med vann, og dermed også urhavet som verden sprang ut fra. Selv om de kvinnelige gudinnenavnene helt klart er feminine former av de mannlige gudenavnene, ble de sett på som nødvendige, utfyllende og dermed komplementære aspekter av helheten.
Disse åtte gudene, den hermopolitanske Ogdoaden, ble kalt solgudens mødre og fedre, fordi solguden oppsto fra dem i den videre skapelsen.
Det fantes to hovedversjoner av hvordan solguden kom til eksistens ut fra Ogdoaden. I den ene så man for seg at en fugl la et egg på urhaugen ben-ben, det første stykket med land som steg opp av urhavet. Inni egget lå solguden. Etter hvert som Thots kult vokste frem, tenkte man seg at egget var en gave fra Ibisfuglen, som var representert ved Thot.
I den andre versjonen spiret en lotusblomst fram fra urhavet. Den unge solguden steg opp fra blomsten og brakte med seg lys, og med det også begynnelsen av tiden og all annen eksistens.
Det finnes flere eksempler på ogdoader eller åttegudeforsamlinger i de gammelegyptiske kildene. For eksempel skapte luft og lysguden Shu åtte Heh-guddommer som skulle støtte beina til gudinnen Nut i skikkelsen av den store himmelkua. Selv om navnene på gudinnene og gudene i slike åttegudeforsamlinger varierer, viser det faktum at de alltid er åtte stykker at konseptet var viktig.
Kommentarer (2)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
I artikkelen om Amon-Ra beskrives han som stormguden. Jeg antar at dette er den samme guddommen som her omtales som Amun, eller er det heller snakk om ei videreutvikling av guddommen? Hva er sammenhengen mellom Amon-Ra og Amun?
skrev Henrik Torkveen
Hei! Amun som nevnes her er den samme guden som Amon (det er en egen artikkel om ham). Navnen hans blir transkribert litt forskjellig, og vi har nok ikke vært like konsekvente i alle artikler. Grunnen til at vi har stavet det Amun her, kan være for å få det til å harmonere bedre med hans feminine motpart i den ovennevnte skapelsesmyten, Amaunet. Jeg har imidlertid endret det til Amon nå, så det blir klarere.
Amon er en kompleks gud. Opprinnelig er han knyttet til det skjulte. Gjennom dette aspektet blir han også knyttet til vind/storm. Fra det midtre riket og spesielt i det nye riket får han en svært sterk plass i det egyptiske panteonet og blir etter hvert assosiert med solguden Ra. Han blir da til Amon-Ra. Les mer om dette under Amon-artikkelen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.