den hermopolitanske skapelsesmyten

Øverst til venstre: Nun og Nut. Øverst til høyre: Heh and Hauhet. Nederst til venstre: Amun og Amaunet. Nederst til høyre: Kek og Kauket;

Ogdoaden av Olaf Tausch. CC BY SA 3.0

Den hermopolitanske skapelsesmyten er en skapelsesmyte med utspring i byen Hermopolis i Det gamle Egypt. Myten dreier seg om åtte opprinnelige guddommer, den såkalte Ogdoaden («åttegudeforsamlingen»). Det opprinnelige, egyptiske navnet på byen var Khemenu («åttebyen»). I Khemenu var guden Thot en viktig guddom. Grekerne identifiserte Thot med sin egen gud Hermes, og byen ble derfor gitt navnet Hermopolis.

Ifølge den hermopolitanske skapelsesmyten eksisterte de åtte første urgudene i fire gudepar. Hvert av disse parene utgjorde ett mannlig og ett kvinnelig aspekt ved elementene som fantes før skapelsen:

  1. Nun og Nut representerte urhavet.
  2. Heh og Hauhet representerte uendelighet.
  3. Kek og Kauket representerte mørke.
  4. Amun og Amaunet representerte vind, usynlighet eller det som er gjemt.

Man tenkte seg at disse elementene var inaktive, men at de til sammen inneholdt potensialet som var nødvendig for at skapelsen skulle inntreffe.

Den hermopolitanske Ogdoaden ble fremstilt som fire guder med froskehoder og fire gudinner med slangehoder. Frosker og slanger er skapninger assosiert med vann, og dermed også urhavet som verden sprang ut fra. Selv om de kvinnelige gudinnenavnene helt klart er feminine former av de mannlige gudenavnene, ble de sett på som nødvendige, utfyllende og dermed komplementære aspekter av helheten.

Disse åtte gudene, den hermopolitanske Ogdoaden, ble kalt solgudens mødre og fedre, fordi solguden oppsto fra dem i den videre skapelsen.

Det fantes to hovedversjoner av hvordan solguden kom til eksistens ut fra Ogdoaden. I den ene så man for seg at en fugl la et egg på urhaugen ben-ben, det første stykket med land som steg opp av urhavet. Inni egget lå solguden. Etter hvert som Thots kult vokste frem, tenkte man seg at egget var en gave fra Ibisfuglen, som var representert ved Thot.

I den andre versjonen spiret en lotusblomst fram fra urhavet. Den unge solguden steg opp fra blomsten og brakte med seg lys, og med det også begynnelsen av tiden og all annen eksistens.

Det finnes flere eksempler på ogdoader eller åttegudeforsamlinger i de gammelegyptiske kildene. For eksempel skapte luft og lysguden Shu åtte Heh-guddommer som skulle støtte beina til gudinnen Nut i skikkelsen av den store himmelkua. Selv om navnene på gudinnene og gudene i slike åttegudeforsamlinger varierer, viser det faktum at de alltid er åtte stykker at konseptet var viktig.

  • Wilkinson, Richard H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt. London: Thames & Hudson

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.