Bud, tilbud som en interessent på en eiendom gir i håp om å få tilbyderens ytelse.

Ved eiendomstransaksjoner er det vanligvis bare den potensielle kjøperens/leietagerens/festerens tilbud som omtales som et "bud", selv om også den andre parten (selgeren/utleieren/bortfesteren) kan fremsette tilbud.

Bud kan være forbeholdne (dvs. at budet bare aktualiseres dersom en nærmere angitt begivenhet inntreffer eller ikke inntreffer) eller uforbeholdne.

Inngis det flere bud på en eiendom, vil det ofte oppstå en budrunde.

Foregår eiendomstransaksjonen gjennom eiendomsmegler (eller andre som har tillatelse til å drive eiendomsmegling, herunder advokat) stilles krav om hvordan bud skal håndteres. Budene skal blant annet føres inn i en budjournal hvor det blant annet skal fremgå når budet er mottatt, hvem som har gitt budet, størrelsen på budet, eventuelle forbehold i budet og budets akseptfrist (eiendomsmeglingsforskriften § 3-5). Etter at en budrunde er avsluttet kan budgivere kreve innsyn i budjournalen hvor partenes navn er anonymisert. Kjøper og selger vil etter handelen få innsyn i budjournalen hvor også øvrige parters identitet fremkommer (eiendomsmeglingsforskriften § 6-4).

En eiendomsmegler kan kun formidle bud, aksepter på bud og avslag på bud som er gitt skriftlig. I forbrukerforhold kan en eiendomsmegler ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl 1200 første virkedag etter sist annonserte visning (eiendomsmeglingsforskriften § 6-3).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.