Begrepet britpop oppsto i britisk presse i 1994 etter at gruppen Oasis slo gjennom. I kjølvannet fulgte en mengde band som var influert av de samme artistene og den samme nyveiven, pønken, popen og rocken. Musikkpressen blåste opp den nye britpopen og snakket om britisk stolthet og hadde det britiske flagget på forsiden under slagordet 'Cool Britannia'. Dette var delvis en motreaksjon mot den høyst amerikanifiserte grungerocken som hadde regjert på hitlistene de siste par årene.

Oasis’ største konkurrent var Blur - en gruppe som allerede hadde gitt ut to album før Parklife fikk britpop-stempelet i 1994. Også Suede og The Verve er blitt kalt britpop, mens Pulp hadde holdt på i over ti år da de slo gjennom med albumet His’n’Hers i britpopåret 1994. Andre grupper som spilte en slags britpop var Travis (på deres debutalbum Good Feeling), Supergrass, Kula Shaker, Dodgy, Bluetones, Boo Radleys, Gene, Menswear, Shed Seven, Space, Mansun, Embrace, Cast, Seahorses (startet av John Squire fra Stone Roses), Hurricane #1 og to som var ledet av kvinner: Elastica og Sleeper.

Fra og med 1997 tok de fleste av disse artistene avstand fra britpopen, som var blitt en klamp om foten mange mente hindret deres musikalske utvikling. Oasis’ album Be Here Now fikk det året hard medfart i mediene. Omtrent samtidig kom det kritikerroste, mer musikalsk eksperimenterende albumet OK Computer av Radiohead, og varslet en ny retning for britiske gitarband. Mange av de ovennevnte bandene ble oppløst eller forsøkte etter dette å endre stil med mer eller mindre hell.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.