Store norske leksikon

androgenetisk hårtap

Mannlig hårtap
Mann med vanlig form for hårtap.
Mannlig hårtap
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Androgenetisk hårtap er den vanligste formen for hårtap hos voksne over 40 år. Det kalles også for mannlig eller kvinnelig skallethet. Denne typen hårtap oppstår hos opptil omtrent 75 prosent av menn og 30 prosent av kvinner.

Faktaboks

Også kjent som

androgen alopesi, androgen alopeci

Mannlig hårtap begynner som viker og utvikler seg etter hvert til «måne». I de mest uttalte tilfeller ender det med blank skalle og bare en krans av hår. Kvinnelig hårtap karakteriseres av gradvis diffus uttynning av hår på toppen av hodet. For kvinner er det mindre vanlig med hele områder uten hår.

Årsaker

Årsaken til hårtap av denne typen er en genetisk bestemt følsomhet for mannlige kjønnshormoner, såkalte androgener. Det vanligste mannlige kjønnshormonet er testosteron. Testosteron omdannes ved hjelp av et enzym som kalles 5-alfareduktase til dihydrotestosteron (DHT). DHT er et hormon som binder seg til androgenreseptorer på cellene i hårsekkene sterkere enn det testosteron gjør, og har derfor sterkere virkning. Når disse reseptorene aktiveres, stimuleres gener som påvirker vekstsyklusen til håresekkene og gjør at hårsekkene trekker seg sammen og blir mindre. Det blir vanskeligere for håret å vokse ut og det blir færre antall synlige hår. Ved androgenetisk hårtap kan det ses en større lokal produksjon av DHT, høyere nivåer av 5-alfareduktase og flere androgenreseptorer i områder med hårtap.

Mannlig og kvinnelig skallethet er påvirket av gener. Personer med skallethet har en tendens til å ha familiemedlemmer med samme type hårtap. Å ha en nær slektning med skallethet øker risikoen for å utvikle tilstanden. Arvegangen er imidlertid såkalt polygen, det vil si at det er flere enkeltgener som er involvert, og det er ikke lett å forutsi hvem som rammes.

Behandling

Minoksidil

Minoksidil er et blodtrykkssenkende middel som er godkjent til behandling av androgentisk hårtap hos menn og kvinner. Til denne bruken finnes det som liniment som smøres på hodebunnen. Det kan ha en viss stimulerende effekt på hårveksten, og virker ved å forkorte hårets hvilefase (telogen fase) og forlenge vekstfasen (anagen fase). Effekten er begrenset og vedvarer bare så lenge man daglig smører hodebunnen med middelet. Behandlingen er også kostbar.

Finasterid

Finasterid er et annet legemiddel som også er godkjent for behandling av androgenetisk hårtap hos menn. Finasterid inntas som tablett. Det reduserer omdannelsen av testosteron til DHT ved å hemme 5-alfareduktase. Finasterid har i flere år også vært benyttet i behandling av godartet prostataforstørrelse. For mannlig skallethet benyttes imidlertid lavere daglig dose. Finasterid reduserer mengden DHT i blodet og hodebunnen. Resultatet er en hemming, og i noen grad reversering, av håravfallet. Behandlingen kan utsette prosessen, men når behandlingen avsluttes, vil håravfallet etter hvert begynne igjen.

Andre medikamenter som dutasterid og lavdose minoksidil i tablettform brukes også i behandlingen av androgenetisk hårtap. Dette er imidlertid legemiddelbehandling uten godkjenning fra Statens legemiddelverk. Det samme gjelder spironolakton i tablettform, som noen ganger benyttes mot androgenetisk hårtap hos kvinner.

Ikke-medikamentell behandling

Det finnes også en del ikke-medikamentelle behandlingsmetoder, som for eksempel laser og PRP (blodplateberiket plasma). Disse kan brukes i tillegg til medikamentell behandling. Effekten er imidlertid usikker og varierer betydelig fra pasient til pasient.

Hårtransplantasjon

Hårtransplantasjon er en teknikk som er aktuell ved androgenetisk hårtap. Ved hårtransplantasjon flytter en hår fra den bakre, nedre delen av hodebunnen til de områdene som er tynnhårede eller skallede. Hårsekker fra det gitte området påvirkes ikke av mannlige kjønnshormoner, og de fortsetter å fungere selv om de blir flyttet til et annet sted i hodebunnen. Man oppnår det beste kosmetiske resultatet når ett eller bare noen få hårstrå flyttes om gangen. Operasjonen er svært tidkrevende og svært kostbar.

Tilstander forbundet med skallethet

Hentesveis

Noen menn med hårtap prøver seg på en såkalt «hentesveis», altså å kjemme hår fra den ene siden av hodet over til den andre, for å gi inntrykk av hår på toppen. Illustrasjonsbildet viser den amerikanske politikeren Henry A. Scagnoli (1922–2015).

Hentesveis
Av /City of Boston Archives.
Lisens: CC BY 2.0

Selv om androgenetisk hårtap er vanlig og tradisjonelt betraktet som en estetisk bekymring, kan tilstanden ha stor innvirkning på personens selvtillit og den psykologiske byrden kan bli stor. Hos menn har skallethet blitt knyttet til økt forekomst av andre medisinske tilstander som for eksempel hjertesykdom, forstørret prostata, prostatakreft, diabetes og høyt blodtrykk. Hos kvinner har denne formen for hårtap vært knyttet til økt risiko for polycystisk ovariesyndrom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Sykdommer i håret og talg- og svettekjertler

Inger Marie Skoie
Dr. med. , Stavanger universitetssjukehus