Strøkspris, metode for utmåling av erstatning ved ekspropriasjon. Prinsippet om strøkspris sikrer en viss utjevning av utbyggingsverdiene i et byggeområde, og motvirker tilfeldige forskjeller som følge av at noen grunneiere kan bygge ut, mens andre ikke får bygge på sine arealer.

Den som må gi fra seg privat eiendom til offentlig utnyttelse, for eksempel i forbindelse med bygging av veier, flyplasser eller instituasjoner, har krav på «full erstatning». Dette prinsippet er slått fast i Grunnloven § 105, som etter endring i 2014 lyder:

«Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han eller hun ha full erstatning av statskassen.»

Grunneieren har krav på det beløpet som er høyest av eiendommens bruksverdi eller salgsverdi. I begge tilfeller er det eiendommens påregnelige utnyttelse som danner grunnlag for verdivurderingen.

Reguleringsplanen er utgangspunktet for vurdering av eiendommens påregnelige utnyttelse. Innenfor et planområde er det ofte store variasjoner i arealbruken. Noen områder skal bygges ut med boliger, andre områder skal benyttes til veier, lekeplasser og friarealer. For å motvirke tilfeldige forskjeller i muligheten for å utnytte sin eiendom, har domstolene, med Høyesterett i spissen, utviklet prinsippet om utjevnet strøkspris som innebærer at ekspropriasjonserstatningen utmåles basert på en gjennomsnittsverdi for arealene i utbyggingsområdet. For den enkelte grunneier blir det derfor uten betydning om eiendommen utlegges til lekeplass eller boligbygging.

Ekspropriasjonserstatningsloven (Lovdata)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.