Nesten hele Sri Lanka er bygd opp av granitt og gneis fra prekambrium. Lengst i nord og øst er det kalkstein fra tertiær.

Et omtrent trekantet fjellområde, kjent som det sentrale høylandet, ligger i den sørlige delen av Sri Lanka og er hjertet av landet, mellom 1000 og 2000 meter over havet. Dette høylandet er omgitt av en mangfoldig slette som utgjør omtrent fem seksdeler av landets totale areal. Det sentrale høylandet har svært variert terreng med platåer, fjellrygger, bassenger og daler. Sri Lankas tre høyeste fjell: Pidurutalagala (2524 moh.), Kirigalpotta (2388 moh.), og Adam's Peak (2243 moh.) ligger i dette området.  

Sletten som omgir det sentrale høylandet har variert landskap. I nord og nordøst for høylandet, er det lave åsrygger som faller i høyde når de nærmer seg kysten. De vestlige og sørvestlige delene av sletten har skråninger og daler som løper parallelt med kysten og som øker i høyde mot høylandet.

Rundt det meste av den sørlige landsdelen er det lange sandstrender, mens det langs noen kyststrekninger er steinete klippelandskap. I nord og øst finnes sletteland med sumper og laguner langs kysten; lengst mot nord skilles Jaffnahalvøya nesten fra det øvrige landet ved Jaffnalagunen.

Lengste elv er Mahaweli (335 km lang), som renner i nordøstlig retning fra det sentrale høylandsområdet. Elven benyttes til irrigasjon og kraftforsyning.

Geologisk er øya Sri Lanka ansett som en sørlig utvidelse av halvøya India (Deccan), som den deler en kontinentalsokkel og noen av sine grunnleggende geologiske egenskaper med. Harde krystallinske bergformasjoner, som granitt, gneis, khondalit og kvartsitt, utgjør omtrent ni tiendedeler av øyas overflate og grunn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.