Rachid Mimouni, algerisk franskspråklig forfatter. Han kom fra en fattig familie og var mye syk i ungdommen. Likevel skaffet han seg en god utdannelse innenfor handel og økonomi. Romanene og fortellingene hans rommer stadig sterkere angrep på maktmisbruk og korrupsjon i Algerie etter revolusjonen, og de er meget pessimistiske. Mimouni så ingen vei ut av landets sosiale og politiske uføre.

Etter hvert markerte han seg også som en innbitt motstander av religiøs fundmentalisme. Mot slutten av sitt liv flyttet han til Marokko og der skrev han artikler som kritiserte forholdene i hjemlandet. 

Mimouni debuterte med romanen Le Printemps ne sera que plus beau (1978, «Våren vil bare bli enda vakrere»). Den handler om et kjærestepar som går til grunne under borgerkrigen i Algerie. Deretter fulgte Le Fleuve détourné (1982, norsk oversettelse Forrådt brorskap, 1984), Tombéza (1984), L'honneur de la tribu (1989, «Stammens ære»), Une peine à vivre (1991; norsk oversettelse Maktens byrde, 1994) og La Malédiction (1993, «Forbannelsen»). Pamfletten De la Barbarie en général et de l'intégrisme en particulier (1992, «Om barbariet i sin alminnelighet og fundamentalismen i særdeleshet») rommer hans kritikk av den religiøse fundamentalismen. Artiklene han skrev i Marokko er samlet i Chroniques de Tanger (1995,«Kronikker fra Tanger»).

Mimounis romaner har et gjennomgående realistisk preg, men de har også gjerne enkelte surrealistiske elementer. Flere av bøkene hans har en humoristisk tone. Dette gjelder blant annet L'honneur de la tribu som i 1993 tjente som grunnlag for en filmkomedie. Mimouni er vesentlig bedre kjent i Frankrike enn i sitt hjemland. I Frankrike ble han også tildelt flere prestisjefylte litterære priser. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.