Milagro

Milagro deles i to av elven med samme navn, med en nordlig og en sydlig side. Den nordlige siden begrenses av sukkerrørsmarkene, slik at ytterligere ekspansjon foregår på den sydlige siden.

Offentlige bygninger befinner seg sentrumsnært på den nordlige siden av elva. I Utkanten av byen er det lagt til rette for industri og jordbruk.

Milagro betegnes som en soveby til Guayaquil, dit mange reiser daglig for å gå på jobb. Derfor regnes den gjerne som en utvidelse av Guayaquil, eller en del av et stor-Guayaquil.

Det er likefullt et stort handelssentrum i Milagro. Det er mye aktivitet knyttet til distribusjon og foredling av produksjonen av ananas og sukkerrør som skjer i og utenfor bygrensene. To av landets største sukkerraffinerier ligger her.

Milagro har et statlig universitet og et landbruksuniversitet.

Det er lite turisme. Byen er en etappe på veien til Guayaquil, eller til strendene ved kysten. Det finnes et museum med arkeologiske funn fra den førkoloniale Milagro-Quevedo kulturen.

I førkolonial tid blomstret Milagro-Quevedo-kulturen i området, fra omtrent 500 år etter vår tidsregning og fram til spanjolenes ankomst. Kulturen strakte seg over mesteparten av det som i dag er provinsene Guayas og El Oro, især rundt elveleiene til elvene Guayas, Daule og Babahoyo.

I kolonitiden var stedet Milagro ligger i dag så godt som ubebodd fram til 1700-tallet. Deretter fulgte en periode hvor det var underlagt Guayaquil. Først i 1913 ble Milagro egen by.

• Ecuadors geografi
• Ecuadors befolkning
• Økonomi og næringsliv i Ecuador