Maurice de Vlaminck var en fransk maler, grafiker og forfatter. Han blir regnet som en av de betydeligste bidragsyterne til den fauvistiske malerbevegelsen. Vlaminck avfeide akademisk utdannelse, og bortsett fra deltakelse på enkelte tegnekurs var han i all vesentlighet autodidakt.

Hans første store forbilde var Vincent van Gogh – spesielt nederlenderens heftige penselstrøk og intense, unaturalistiske farger inspirerte ham. Rundt 1900 møtte han André Derain som igjen introduserte ham for Henri Matisse. I de påfølgende år delte trioen atelier og var hovedaktørene i utviklingen av fauvismen. På denne tiden ble Vlamincks stil særlig kjennetegnet av kraftige konturlinjer og livlig bruk av primærfarger. Fra 1908 merker man impulser fra Paul Cézannes kunst, og henimot 1910 nådde han frem til et arkitektonisk fast oppbygd maleri med en dempet koloritt. Dette varte imidlertid kun i en kortere, forbigående fase – senere ble hans formspråk igjen mer ekspressivt og dramatisk, men med mer dypstemte og pastose strøk enn tidligere.

Vlaminck malte i hovedsak stilleben og landskaper, mens figurer forekom relativt sjelden. Som forfatter skrev han blant annet Pour une peinture lisible, claire et vivante (1941), Portraits avant décès (1943) og Paysages et personnages (1953).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.