Lillian Gish, amerikansk filmskuespiller. Hun spilte teater allerede som 5-åring med sin mor og med søsteren Dorothy (1898–1968) som også gjorde filmkarriere. Begge søstrene filmdebuterte i D. W. Griffiths An Unseen Enemy (1912), og Lillian ble snart Griffiths viktigste skuespiller med hovedrollen i The Birth of a Nation (En nasjons fødsel, 1915). Med sitt sarte utseende og en sjelfullhet som kunne slå over i realistisk besluttsomhet, var hun den ideelle eksponent for det viktorianske hos Griffith. Hun spilte nesten utelukkende i hans filmer frem til 1920-årene, bl.a. i Intolerance (1916), hvor hun er kvinnen ved vuggen, Broken Blossoms (1919), Way Down East (1920) og Orphans of the Storm (1922). Hun regisserte også filmen Remodelling Her Husband (1920). Deretter var hun Mimi i King Vidors La Bohème (1926), Hester Prynne i Victor Sjöströms The Scarlet Letter (1926), og spilte den kvinnelige hovedrollen i Sjöströms The Wind (Stormen, 1928).

Da lydfilmen kom vendte hun tilbake til teateret, og spilte bl.a. Ofelia mot John Gielguds Hamlet på Broadway. Med John Farrows The Commandos Strike at Dawn (Norge i sikte, 1942) var hun tilbake i filmen. Hun medvirket i Duel in the Sun (Duell i solen, 1946), og leverte sin beste lydfilmrolle i Charles Laughtons The Night of the Hunter (Jegeren i mørket, 1955). Sin siste rolle spilte hun mot Bette Davis i Lindsay Andersons The Whales of August (Sensommerdager, 1987), 75 år etter debuten. Hun har bl.a. utgitt boken The Movies, Mr. Griffith and Me (1969). I 1971 ble hun tildelt en spesiell Oscar-pris.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.