King Crimson

King Crimson. Lizard.

Artikkelstart

King Crimson er et britisk progrockband som regnes som et av de største innen genren. Deres komplekse musikk kan være både virtuos, improvisert, lett og tung. Det har vært store utskiftninger, men Robert Fripp har alltid vært lederen.

Faktaboks

Uttale
– krˈimzn

De ble dannet i London i 1969 av Robert Fripp (født 1946), gitar og mellotron; Greg Lake (1947-2016), bass og vokal; Ian McDonald (født 1946), keyboards, sax, fløyte, vokal; Mike Giles (født 1942), trommer; Pete Sinfield (født 1943), tekster, lysshow, keyboards. King Crimsons debutalbum, klassikeren In The Court Of The Crimson King (1969), er blitt kalt progrockens første og preges av treblåseinstrumenter, mellotron og psykedeliske tekster. Også oppfølgeren In The Wake Of Poseidon (1970), med Gordon Haskell som ny bassist og vokalist, nådde Topp 5 i Storbritannia. Greg Lake fikk suksess i Emerson, Lake & Palmer.

I årene fram til oppløsningen i 1974 fulgte en rekke utskiftninger, med Fripp som eneste faste medlem. Sounden ble etter hvert enda mer mørk, dyster, vemodig, og kompromissløs, med inspirasjon hentet fra hele det musikalske universet, og med skrikende gitarsoloer ved Fripp. De ga ut albumene Lizard (1970), Islands (1971), Larks' Tongues In Aspic (1973), Starless And Bible Black (1974), Red (1974) og USA (1975; live). Vokalist og bassist på de fire sistnevnte var John Wetton, som blant annet har spilt med Family, Roxy Music, Uriah Heep og Asia.

Gruppas tredje inkarnasjon spiller fortsatt instrumental, komplisert og tidvis dissonant kunstrock, framført av virtuose musikere. Da den gjenoppsto i 1981, hadde Fripp fått med seg Bill Bruford, trommer, Tony Levin, bass, og Adrian Belew, gitar og sang. I 1984 gikk medlemmene hver til sitt, før de kom sammen igjen i 1994, forsterket med trommeslageren Pat Mastelotto og bassisten/gitaristen Trey Gunn. Bruford og Levin sluttet i 1996. Bruford hadde også spilt med King Crimson i 1972-1974, samt med Yes i 1969-1973.

King Crimson har siden 1980-tallet gitt ut studioalbumene Discipline (1981), Beat (1982), Three Of A Perfect Pair (1984), VROOOM (1994), THRAK (1995), The ConstruKCtion Of Light (2000) og The Power to Believe (2003), samt en rekke liveplater. Bandet ble lagt på is etter en konsert i august 2008, men gjenoppsto i 2013 med besetningen Fripp, Mel Collins (sax; også medlem i 1970-1972), Mastelotto, Levin, Bill Rieflin (perkusjon, keyboards), Gavin Harrison (trommer) og Jakko Jakszyk (gitar). I 2016 var Rieflin erstattet av Jeremy Stacey (trommer, keyboards).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg