Giovanni Verga, italiensk forfatter; skrev først naturalistiske romaner etter fransk mønster, bl.a. Una peccatrice (1867). Senere fant han sin form med sicilianske bondefortellinger som han høstet stor anerkjennelse for, bl.a. novellesamlingen Vita dei campi (1880), som inneholder Cavalleria rusticana, dramatisert av ham selv 1884 og grunnlaget for Mascagnis opera (1890). Som hans hovedverk regnes ellers I Malavoglia (1881, norsk overs. Familien Malavoglia, 1944), med realistiske skildringer fra livet på Sicilia. Verga betraktes som den betydeligste representanten for den italienske verisme.