Felix Timmermans var en belgisk nederlandskspråklig forfatter.
Første delen av hans forfatterskap er preget av teosofi, med den dystre romanen Schmeringen van den Dood (1910) som hovedverk. Senere vendte han seg til katolisismen og gav i en rekke romaner og fortellinger uttrykk for sprudlende livsglede og lys, folkelig mystikk i et frodig og bredt realistisk skildret flamsk folkeliv.
Høyest nådde han i Pallieter (1916) og Boerenpsalm (1935, norsk oversettelse Bondens lovsang, 1994). Nevnes må også romanen De familie Hernat (1941, norsk oversettelse En dråpe sol i blodet, 1945) og de frodige malerromanene Pieter Bruegel (1928, norsk oversettelse 1946) og Adriaan Brouwer (1948), om malerne Pieter Bruegel og Adriaan Brouwer.
Novellen Driekoningentryptiek (1923, norsk oversettelse i De Lave Land forteller, 1969) dannet grunnlag for Knut Nystedts kammeropera Med krone og stjerne (1971).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.