Brockhaus' leksikon

Brockhaus leksikon er et tyskspråklig leksikon som har blitt utgitt siden 1808. Det betraktes også som forløperen til alle moderne konversasjonsleksikon og er det er det lengst levende tyske leksikonprosjektet noensinne. I dag er Brockhaus et digitalt leksikon som utgis av det svenske selskapet NE Nationalencyclopedin.

Faktaboks

Også kjent som: Brockhaus Enzyklopädie

Verket kom ut i 21 trykte utgaver. Førsteugavens fulle tittel var Allgemeine deutsche Real-Encyclopädie für die gebildeten Stände (Conversations-Lexikon) in zwölf Bänden. I 1928 skiftet navnet til Der Grosse Brockhaus og igjen til Brockhaus Enzyklopädie i 1966. I 2002 trådte Brockhaus inn i en ny æra, med utgivelsen av sitt første digitale leksikon.

Fra 1808 til 2009 ble Brockhaus leksikon publisert av firmaet F.A.Brockhaus, som ble etablert av Friedrich Arnold Brockhaus i Amsterdam i 1805. I 2008 ble rettighetene solgt til det tyske mediekonsernet Bertelsmann. I 2014 opphørte distribusjonen av Brockhaus leksikon, og i 2015 ble det overtatt av det svenske digitale kunnskapsforetaket NE Nationalencyclopedin.

Historie

Førsteutgaven av Brockhaus' leksikon bygde videre på et allerede etablert leksikon, Franke og Löbels Conversationslexikon mit vorzüglicher Rücksicht auf die gegenwärtigen Zeiten. Franke og Löbels leksikon ble påbegynt i 1796 og publisert i fem bind, men det ble aldri sluttført. Brockhaus kjøpte opp alle de fem bindene på bokhandlermessen i Leipzig i 1808, på betingelse av at Franke ville jobbe videre med det nye leksikonprosjektet.

Da førsteutgaven ble utgitt i 1808 (og med to suppleringsbind i 1810-1811) var Brockhaus allerede godt i gang med andreutgaven. Med et sinnrikt system av overlappende utgivelser kunne han unngå at leksikonet ble utdatert.[1] Salget gikk strykende, og det måtte trykkes stadig flere opplag.

Et konversasjonsleksikon for den dannede samtale

Kjøperne tilhørte det dannede borgerskapet. Med dette leksikonet i bokhylla kunne eierne når som helst slå opp i for å ikke føle seg utenfor i dannet konversasjon. I førsteutgavens forord slo Brockhaus fast at den politiske samtalen nå var utvidet med temaer fra de forskjelligste vitenskaper og kunster – og at det å mangle kunnskap om disse temaene var knyttet til skam og taushet i den samtalen menn og kvinner, lærde og ulærde deltok i. Brochkaus’ leksikon inneholdt nettopp «temaer fra vitenskapene og kunstene som forekommer i den selskapelige samtale med stadig henblikk på begivenheter fra de eldre og nyere tider», som det heter i første utgavens undertittel.

Med dette leksikonprosjektet utvidet og understreket Brochaus hva som lå i begrepet «konversasjonsleksikon». Ordet var brukt tidligere, i tittelen på Johannes Hübners leksikon, men dette leksikonet spisset seg ytterligere mot konversasjon, selskapelig samtale, primært i det dannede borgerskapets kretser. Brockhaus’ leksikon etablerte konversasjonsleksikonet som sjanger, og både Salmonsens konversationsleksikon og Aschehougs konversasjonsleksikon plasserte seg i denne tradisjonen.

På hjemmebane hadde Brockhaus langvarig konkurranse fra Joseph Meyer, som i 1836 utga Große Conversations-Lexicon für die gebildeten Stände. Meyers leksikon var det største tyske leksikonet på 1800-tallet. I løpet av 16 år utkom hele 52 bind, derav kallenavnet der Wunder-Meyer. Andreutgaven fra 1857-1860 var skalert ned til mer overkommelige 18 bind. I 1986 ble videreutviklingen av Meyers konversasjonsleksikon overtatt av Brockhaus Enzyclopädie.

Brockhaus ble også oversatt til dansk. Utgaven fra 1849 har tittelen Almennyttigt dansk Konversations-Lexikon over alt det Videværdigste i Naturen, Kunsten og Videnskaben, fra den ældste til den nyeste Tid, i alfabetisk Orden, efter Brochhaus's Tydske Original, nyeste Udgave. Undertittelen peker mot et særlig blikk mot det skandinaviske marked: «Med udførligere Behandling af de Nordiske Riger og med Afbenyttelse af de bedste Kilder i forskiellig Retning». Oppslagsverket ble trykt i København og fant nok også veien til norske bedrestilte hjem.

Utgaver

1. utgave 1796–1808 Conversationslexicon, 6 bind og 2 supplementsbind
2. utgave 1812–1819 Conversations-Lexikon, 10 bind
3. utgave 1814–1819 Conversations-Lexikon, 10 bind
4. utgave 1817–1819 Hand-Encyclopädie, 10 bind
5. utgave 1819–1820 Real-Encyclopädie, 10 bind
6. utgave 1824 Real-Encyclopädie, 10 bind
7. utgave 1827 Real-Encyklopädie, 12 bind
8. utgave 1833–1837 Real-Encyklopädie, 12 bind
9. utgave 1843–1848 Real-Encyklopädie, 15 bind
10. utgave 1851–1855 Real-Encyklopädie, 15 bind
11. utgave 1864–1868 Real-Encyklopädie, 15 bind
12. utgave 1875–1879 Conversations-Lexikon, 15 bind
13. utgave 1882–1887 Conversations-Lexikon, 16 bind
14. utgave 1892–1895 Konversations-Lexikon, 16 bind
15. utgave 1928–1935 Der Große Brockhaus, 20 bind, supplementsbind, atlasbind
16. utgave 1952–1957 Der Große Brockhaus, 12 bind
17. utgave 1966–1974 Brockhaus, 20 bind
18. utgave 1977–1981 Der Große Brockhaus, 12 bind
19. utgave 1896–1994 Brockhaus, 24 bind, personregister, supplementsbind
20. utgave 1996–1999 Brockhaus. Die Enzyklopädie in 24 Binden, 24 bind
21. utgave 2005–2006 Brockhaus Enzyclopädie in 30 Binden, 30 bind, DVD

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

[1] Anders Fagerjord og Helge Jordheim: «Oppdatert eller utdatert. Encyklopedisjangeren og tiden», s. 79-87 i All verdens kunnskap. Leksikon gjennom to tusen år. Red. Siv Frøydis Berg, Øivind Berg, Sine Halkjelsvik Bjordal og Helge Jordheim. Forlaget Press, Nasjonalbiblioteket, Universitetet i Oslo, Oslo 2012.
Almennyttigt dansk Konversations-Lexikon over alt det Videværdigste i Naturen, Kunsten og Videnskaben, fra den ældste til den nyeste Tid, i alfabetisk Orden, efter Brochhaus's Tydske Original, nyeste Udgave. København, P. Larsen, 1849. Les hos Nationalbiblioteket (første bind).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Leksikonfag

Siv Frøydis Berg

Nasjonalbiblioteket