Salmonsens Konversationsleksikon er et dansk leksikon som ble utgitt i flere utgaver av varierende omfang i perioden 1893–1949. Salmonsens Konversationsleksikon beskrives ofte som Danmarks første nasjonalensyklopedi, men det hadde også ambisjoner om å være en nordisk ensyklopedi, og de første utgavene fikk stor utbredelse i Danmark og Norge.

Førsteutgaven (1893–1911) ble utgitt i samarbeid mellom Brødrene Salmonsens Forlag og J. H. Schultz forlag. Det fantes allerede flere oversatte leksikon på det danske markedet, men med Salmonsens Konversationsleksikon fikk man for første gang et omfattende oppslagsverk skrevet og tilrettelagt for et dansk publikum. Etter at J. H. Schultz forlag kjøpte opp Brødrene Salmonsens forlag, ble merkevaren Salmonsen konversasjonsleksikon videreført med andreutgaven (1915–1930). Når Salmonsens Konversationsleksikon beskrives som Danmarks første nasjonalensyklopedi skyldes det ikke minst den anerkjennelsen andreutgaven oppnådde som standardverk i samtiden, en status som har holdt seg i ettertiden.

Da første bind utkom i 1893, fantes det ikke noe lignende oppslagsverk på norsk, og Salmonsens Konversationsleksikon tok sikte på å dekke behovet for et slikt verk i både Danmark og Norge, noe som gjenspeiler seg i undertittelen på første utgave; En nordisk Encyklopædi. Rikt tilfang av moderne tilrettelagt stoff, norsk redaksjonsspråk, egne norske redaktører og dyktig markedsføring bidro til  at både første og andre utgave oppnådde særstatus i Norge. Salmonsens Konversationsleksikon fikk snart konkurranse fra det norske Aschehougs Illustreret Norsk Konversationsleksikon (6 bind 1907-13), og på 1900-tallet kom det til en rekke norske leksikon, og Salmonsens Konversationsleksikon mistet sin posisjon i det norske markedet.

Senere kom to nye utgaver: Den lille Salmonsen (1937–1940) og Den nye Salmonsen (1949). I 1967 solgte J. H. Schultz rettighetene til forlaget Gyldendal, som planla en ny stor utgave av leksikonet med tittelen Den Store Salmonsen, som imidlertid aldri ble utgitt. Ved begynnelsen av 2000-tallet fikk Salmonsens Konversationsleksikon en renessanse i digitale medier med litteraturarkivet Prosjekt Runebergs digitalisering av annenutgaven. I dag er et stort antall av verkets artikler integrert i de skandinaviske utgavene av Wikipedia.

Som med flere andre leksikonprosjekter, begynte Salmonsens Konversationsleksikon som et oversettelsesprosjekt. Omskrivninger og oversettelser av særlig tyske konversasjonsleksikon hadde vist seg å være en forholdsvis sikker oppskrift til produksjonen av oppslagsverk gjennom 1800-tallet. Ifølge den tidligere forlagsdirektør og leksikonredaktør Jørgen Bang (1910–1990), som ledet forlaget J. H. Schultz i årene 1951-57, var det journalisten og oversetteren L. Stange (1852-1930), som først hadde henvendt seg til den københavnske forlegger Frederik Hostrup Schultz (1834–1895) med ideen om å oversette tyske Meyers Konversationsleksikon til dansk. Helt så enkelt er oppslagsverkets opprinnelseshistorie høyst sannsynlig ikke, og flere andre faktorer bør tas i betraktning.

Å utgi leksikon var en tendens i tiden og noe som flere skandinaviske forlag hadde forsøkt seg på. Ved begynnelsen av 1860-tallet hadde F. H. Schultz tilbragt en periode i Tyskland hos Vieweg Verlag i Braunschweig, hvor han gikk i lære som trykker. Her kunne han på nært hold følge utviklingen i det tyske bokmarkedet, hvor konversasjonsleksikonet var en sterkt ekspanderende genre. F.A. Brockhaus’ suksessfulle konversasjonsleksikon hadde satt i gang en bølge av lignende utgivelser, og midt i 1860-årene var Brockhaus i gang med sin 11. utgave. Oppholdet i Tyskland kan, sammen med de tidligere skandinaviske oversettelsesprosjekter, ha vært medvirkende til å inspirere F. H. Schultz til igangsettelsen av Salmonsens Konversationsleksikon.

En av F. H. Schultz’ helt sentrale samarbeidspartnere i leksikonprosjektet var den københavnske bokhandler og forlegger Isaac Salmonsen (1846–1910), innehaver av Brødrene Salmonsens Forlag, og den som ga navnet sitt til leksikonet. På førsteutgaven sto Brødrene Salmonsens Forlag som utgiver, mens J.H. Schultz forlag stod som trykker. Sett ut fra de to forlagenes respektive størrelse og F. H. Schultz’ posisjon i den danske forlagsbransje har han sannsynligvis vært den ledende kraft i samarbeidet, på samme måte som det også var J. H. Schultz forlag som iverksatte og utga alle senere utgaver av leksikonet.

Førsteutgaven, Salmonsens Store Illustrerede Konversationsleksikon. En nordisk Encyklopædi utkom i 19 bind mellom 1893 og 1911. Store leksikon ble på denne tiden utgitt i mindre hefter som abonnentene løpende fikk tilsendt. Når et gitt antall hefter var utgitt, ble de bundet inn. Første hefte kom i mars 1892 og første bind var ferdig i 1893.

Sammen med en rekke samarbeidspartnere hadde F. H. Schultz skaffet seg økonomisk ryggdekning til det store ensyklopediprosjektet. Ut over det faglige og praktiske samarbeidet med Isaac Salmonsen, fikk F. H. Schultz et lån hos Carlsbergfondet, samtidig som prosjektet mottok økonomisk støtte fra den velhavende københavnske byggmester Jørgen Wilhelm Frohne (1832–1909).

Hovedredaktør for det store leksikonprosjektet ble kaptein Christian Blangstrup (1857–1926), som hadde flere historiske utgivelser bak seg. I sine memoarer skriver Blangstrup om hvordan han hadde til hensikt ”at skabe en virkelig original dansk-norsk encyklopædi”. Blangstrups ambisjon er viktig for å forstå hvorfor Salmonsens Konversationsleksikon utviklet seg til en selvstendig utarbeidet leksikon  i stedet for å bli enda ett i rekken av danske leksikon som bygget på et tysk fundament.

Våren 1915 sendte J.H. Schultz forlag ut første bind av Salmonsens Konversationsleksikons andre utgave – også denne gang med Blangstrup som hovedredaktør. Leksikonet skulle egentlig begynt å komme ut året før, og bind 1 var allerede trykket i 1914, men som følge av utbruddet av første verdenskrig ble lanseringen utsatt.

Siden utgivelsen av førsteutgaven var det skjedd flere forandringer internt i forlaget. F. H. Schultz’ samarbeidspartner Isaac Salmonsen var død i 1910, året før førsteutgavens siste bind utkom. F. H. Schultz døde i 1895 og opplevde bare førsteutgavens begynnelse. Etter hans død hadde den 53-årige enken, Marie Hostrup Schultz (1842–1915), overtatt ledelsen av forlaget sammen med boktrykker Joseph Jørgen Frederik Fæster (1845–1916), som ble innsatt som direktør. Under Marie Hostrup Schultz og Fæsters ledelse ble forlaget i 1908 omdannet til aksjeselskapet J.H. Schultz a/s, hvor Marie Hostrup Schultz selv satt som styreformann frem til sin død i 1915.

Arbeidet med annenutgaven krevde stadig mer plass til redaksjonen, og det ble nødvendig å utvide forlaget. Marie Hostrup Schultz iverksatte både en fornyelse og en utvidelse av forlagsvirksomheten. Etter Isaac Salmonsens død kjøpte forlaget opp Brødrene Salmonsens Forlag og var siden eneforlegger for de påfølgende utgivelser av leksikonet. Marie Hostrup Schultz var omhyggelig med å få samlet alt materiale om leksikonet hos J.H. Schultz. Samtidig med oppkjøpet av Isaac Salmonsens virksomhet hadde forlaget også overtatt hans del av leksikonet, på samme måte som da byggmester Frohnes døde i 1909. Da ble hans økonomiske part i leksikonet overdratt til J.H. Schultz.

I 1930, 26 bind og 15 år senere, var det hittil mest omfattende danske leksikon fullendt. Selv om Blangstrup står som hovedredaktør i kolofonen til 25 av de i alt 26 bindene, sto han kun bak de 21 første, mens de avsluttende fire ordinære bind ble redigert etter ”hans metoder”, som det står i Dansk Biografisk Leksikon. Etter Blangstrups død i våren 1926 overtok filologen Johannes Brøndum-Nielsen (1881–1977) og litteraturhistorikeren Palle Raunkjær (1886–1980) redaksjonen av leksikonets fem siste bind.

Salmonsens Konversationsleksikons første to utgaver har et tydelig fokus på Norge. På kolofonen til førsteutgaven og i Blangstrups forord ble det fremhevet hvordan målet var å ”faa alt vedrørende norske Forhold behandlet fuldstændigt jevnbyrdigt med de danske […]”. I forordet brukte Blangstrup til og med betegnelsen ”original dansk-norsk Encyklopædi”. Forleggerne kalte førsteutgaven for en nordisk ensyklopedi, men det var de norske forhold, ut over de danske, som var det primære fokuset. Det kom til uttrykk ved at førsteutgaven hadde en egen redaktør for Norge, universitetsbibliotekar Jens Braage Halvorsen (1845–1900). Etter Halvorsens død redigerte bibliotekar Karl Kristian Emil Fischer (1861–1939) sammen med stortingsbibliotekar Wollert Keilhau (1894–1958) de norske stoffområdene.

En omfattende behandling av norske stoffområder fortsatte, selv om det norske fokuset ikke ble uttrykt så eksplisitt som i førsteutgaven. Fischer og Keilhau er ikke oppført som selvstendige norske redaktører, men fortsatte sannsynligvis å redigere norsk materiale fra andre norske bidragsytere. De bidro også selv med artikler.

Syv år etter avslutningen av Salmonsens Konversationsleksikons andre utgave var forlaget J. H. Schultz i 1937 klar til å begynne på utgivelsen av tredje utgave. Den lille Salmonsen omfattet i alt 12 bind. Det første utkom i 1937, det siste i 1940, og for et leksikon var dette en kort og effektiv utgivelsesprosess. Ifølge Palle Raunkjær, en av leksikonets to hovedredaktører, skulle den nye utgaven utarbeides etter helt nye prinsipper med særlig vekt på de såkalte praktiske og aktuelle spørsmål. Den lille Salmonsen skilte seg fra de to foregående utgaver ved å ha kortere artikler, flere illustrasjoner og en større skrifttype. Fysiker Axel Wahlbum Marke var den andre hovedredaktøren.

Ni år etter avslutningen av Den Lille Salmonsen utga J. H. Schultz en oppfølger, ettbindsleksikonet Den Nye Salmonsen. Sammenlignet med de tre første var det fjerde Salmonsen Konversationsleksikon ikke kun en sterkt redusert utgivelse. Som ettbindsleksikon var den nærmest en ny type leksikon. Her var Norge tidligere ute, gjennom utgivelsen av Cappelens banebrytende ettbindsverk Nyco konversasjonsleksikon i 1935. Salmonsens ettbindsleksikon var opprinnelig planlagt å utkomme i 1948 og gikk i begynnelsen under det kongelig klingende navn Salmonsens IV, men utgivelsen ble forsinket og utsatt til året etter. I september 1947 lanserte J. H. Schultz konkurransen ”1000 kr. for et navn til den nye Salmonsen”. Et av kravene til tittelen var at det skulle inneholde navnet Salmonsen. J. H. Schultz holdt fast på sitt leksikale varemerke, og tittelen ble kort og godt Den Nye Salmonsen.

De norske ambisjonene J. H. Schultz hadde hatt for leksikonets første to utgaver var stort sett forsvunnet ved utgivelsen av leksikonets tredje og fjerde utgave. Norge hadde nå sine egne større og mindre leksikon, følgelig var den norske interessen for nye utgaver av Salmonsens Konversationsleksikon sterkt redusert.

Utgivelsen av Den Nye Salmonsen skulle også bli det siste Salmonsens Konversationsleksikon i tradisjonell bokform. Etter utgivelsen av første opplags noe uhåndterlige ettbindsutgave på 3,6 kg, utkom en litt dyrere tobindsutgave, og i 1956 fulgte et supplement. I de neste årene konsentrerte forlaget seg om leksikontidsskriftet Salmonsens Leksikon-Tidsskrift, selv om forlagets drøm om å utgi en ny stor Salmonsen levde videre frem til slutten av 1960-årene. Da solgte J. H. Schultz alle rettighetene til Gyldendal, som planla utgivelsen av Den Store Salmonsen. Til tross for et omfattende redaksjonelt arbeid med det nye leksikonprosjektet ble det nedlagt allerede i februar 1971. Etter Gyldendals ledelses vurdering var det ikke et tilstrekkelig stort kundegrunnlag for den nye utgivelsen.  

Først med Den Store Danske Encyklopædi (20 bind 1994-2001), med to indeksbind (2003) og to supplementsbind (2002 og 2006) fikk Salmonsens Konversationsleksikon en tilfredsstillende etterfølger. For forskere og andre som trenger grundig kjennskap til forhold før 1920, er imidlertid andre utgave av Salmonsens Konversationsleksion fortsatt et viktig oppslagsverk.

Til forskjell fra flertallet av de eldre trykte leksikon har Salmonsens Konversationsleksikon overlevd overgangen fra det trykte til det digitale. En vesentlig årsak er litteraturarkivet Projekt Runeberg. Digitaliseringen av Salmonsens Konversationsleksikons andreutgave har betydd at leksikonets artikler ganske enkelt kunne integreres i de skandinaviske utgavene av Wikipedia, og tross sin alder har det gjennom dette fått en renessanse på Internett. En mindre kjent del av Salmonsens Konversationsleksikons digitaliseringshistorie er utført av den danske forening Landsforeningen for Faglærere og Lærervikarers Bladfond (LFLs Bladfond) og redaktør Erik Rosekamp, som har digitalisert første-, andre- og fjerde utgave. De to første utgavene er utgitt på dvd, mens fjerdeutgaven, Den Nye Salmonsen, er digitalisert som pdf-faksimile og søkbart pdf-dokument i 2007.

  1. Salmonsens Store Illustrerede Konversationsleksikon. En nordisk Encyklopædi. 19 bind (1893-1911). Hovedredaktør: Christian Blangstrup.
  2. Salmonsens Konversationsleksikon. 26 bind. (1915-1930) Hovedredaktør: Christian Blangstrup. Merknad: Blangstrup døde i 1926. Johannes Brøndum-Nielsen og Palle Raunkjær redigerte bind 22-26 ”etter Blangstrups metode”, som det heter i kolofinen. Tilgjengelig hos Projekt Runeberg. 
  3. Den lille Salmonsen 12 bind. (1937-1940) Hovedredaktør: A.W. Marke og Palle Raunkjær.
  4. Den nye Salmonsen Ettbindsleksikon. (1948 med supplementsbind i 1956). Hovedredaktør: Paula Strelitz, Gottlieb Japsen og Mikal Rode under medvirken af Erik Lund. Tilgjengelig som søkbar pdf-utgave. 
  • Andersen, Axel: Danske oppslagsverker, kap. 1-3, Gad, 1970-74. (Danmarks Biblioteksskoles skrifter, 4). Samt Supplement i 2. utgaven af Danske Oppslagsverker, 10-18, 1977
  • Bang, Jørgen: Fra Godiche til Schultz. Bogtrykkeri og forlag i 300 år 1661-1961. København: J.H. Schultz, 1961
  • Bang, Jørgen: »Den Store Salmonsen«, Danske oppslagsverker. Axel Andersen (red.). København: G.E.C. Gad, 1970, s. 5-35
  • Berg, Siv Frøydis m.fl.: All verdens kunnskap. Leksikon gjennom to tusen år. Oslo: Nasjonalbiblioteket / Universitetet i Oslo 2012
  • Bricka, C.F. (red): Dansk Biogra sk Leksikon bind 1-27. København: J. H. Schultz 1933-1984 (1-16. København: Gyldendal 1979-1984)

  • Blangstrup, Christian: Levnedsbeskrivelse, september 1902. Ordenskapitlet, Kongehusets Arkiv.
  • Bøtkjær, Tue Byskov: Schultz Koncernens historie 1661-1998. København: J.H. Schultz Holding A/S, 1998
  • Carlsen, Sigmund: »All verdens viten«. Litt om leksika gjennom tidene. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 1968.
  • Hostrup-Schultz, V.: Familien Hostrup fra Mariager. København: N.C. Roms Bog- & Stentrykkeri, 1929
  • Nicolet, Andre: Encyklopædier og Konversationslexika gennem tiderne, København: J.H. Schultz 1946
  • Simonsen, Maria: Den skandinaviske encyklopædi. Udgivelse og udforming af Nordisk familjebok og Salmonsens Konversationsleksikon, Lund: Centrum för Öresundsstudier 37. Makadam förlag 2016
  • Simonsen, Maria: ”Schultz eller Salmonsen? Historien om Danmarks første nationalencyklopædi”, Bogvennen 2010. Bog & passion, Christian Kaaber & Sonny Sahl (red.), København: Foreningen for Boghaandværk 2016, s. 64-93

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.