Bergljot Hobæk Haff

Gro Jarto/Gyldendal. begrenset

Bergljot Hobæk Haff, norsk forfatter. Hennes debutroman, Raset (1956), en sterk ekteskapsskildring, og også de følgende romanene Liv (1958) og Du finner ham aldri (1960), tematiserer kvinneskjebner i konfrontasjon med et uforstående mannssamfunn. Med Bålet (1962; Kritikerprisen), hvor den kvinnelige hovedpersonen står i sentrum i kampen mellom godt og ondt, trer symbolsk-allegoriske trekk tydeligere frem i Haffs forfatterskap, og ofte står outsider-skikkelser i fokus. I hovedpersonen i Skjøgens bok (1965) forenes det vakre og det heslige, det sakrale og det profane, og på ulike vis tar Haff også opp madonna- og skjøgemotivet i Den sorte kappe (1969) og senere i Gudsmoren (1977), en moderne jomfru Maria-fabel.

Sønnen (1971) er en skildring av morskjærlighet drevet til vanviddets rand, mens Heksen (1974) har handlingen lagt til 1600-tallets hekseforfølgelser. Jeg – Bakunin (1983) er en dokumentarisk roman, formet som den store anarkistens egne refleksjoner over sitt liv og sine ideer. Den guddommelige tragedie (1989) forener idédiktning og fantastikk med en skildring av svartes livsvilkår i den sørafrikanske apartheidstaten. I Renhetens pris (1992), med handling fra 1500-tallets Spania, tematiseres selvbedraget og dets følger gjennom en døende inkvisitors tilbakeblikk på sitt liv. Skammen (1996, Brageprisen, Kritikerprisen; dramatisert 1999) er en dramatisk og fargesterk familiekrønike, som gjennom skildringen av tre generasjoner gir et fortettet bilde av 1900-tallets Norge. Her, som i de fleste av Haffs romaner, er en stor og fabulerende fortelling samtidig scene for en utforskning av grunnleggende idéspørsmål: tros- og identitetsproblematikk, kampen mellom det gode og det onde både i samfunnet og i enkeltmennesket, svik, skyld og rettferdighet.

Med Sigbrits bålferd (1999) og Den evige jøde (2002) viser hun igjen stor innsikt i 1500-tallets historie, både i Norge og det Europa med inkvisisjon og motreformasjon jødene er på evig vandring i. Attentatet (2004) er bygd opp rundt attentatet mot tsar Aleksander 2 i 1881.  

Haff mottok, i tillegg til de nevnte, en rekke andre litterære priser, blant annet Doblougprisen i 1985, og hennes bøker er oversatt til flere språk.

  • Attentatet. (Roman, Gyldendal, 2004)
  • Den evige jøde. (Roman, Gyldendal, 2002)
  • Sigbrits bålferd. (Roman, Gyldendal, 1999)
  • Skammen. (Roman, Gyldendal, 1996)
  • Renhetens pris. (Roman, Gyldendal, 1992)
  • Den guddommelige tragedie. (Roman, Gyldendal, 1989)
  • Jeg, Bakunin. (Roman, Gyldendal, 1983)
  • Gudsmoren. En menneskelig komedie. (Roman, Gyldendal, 1977)
  • Heksen. (Roman, Gyldendal, 1974)
  • Sønnen. (Roman, Gyldendal, 1971)
  • Den sorte kappe. (Roman, Gyldendal, 1969)
  • Skjøgens bok. (Roman, Gyldendal, 1965)
  • Bålet. (Roman, Gyldendal, 1962)
  • Du finner ham aldri. Roman 1960)
  • Liv. (Roman, Gyldendal, 1958)
  • Raset. (Roman, Gyldendal, 1956)
  • Bjøndal, Jan: «Lidelse og håp i Bergljot Hobæk Haffs forfatterskap» i Edda 83 (1995), 14-23
  • Bliksrud, Liv: «Metafysikk og tvisyn: nedslag i Bergljot Hobæk Haffs forfatterskap» i NLÅ 1990, 102-10
  • NBL 2. utg.
  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 6: Fra Brekke til Mehren, 1995, isbn 82-02-15476-6, Finn boken
  • Skaret, Ane: Bergljot Hobæk Haff: et forfatterhefte, utg. av Biblioteksentralen, 2001, Finn boken
  • Ystad, Vigdis: «Det moderne mysteriespill. Bergljot Hobæk Haffs romaner» i Nettum, R.N., red.: I diktningens brennpunkt, 1982, 189-208, isbn 82-03-10761-3
  • Zagar, Monika: «Bergljot Hobæk Haff: Skammen. Å tale med og for far» i NLÅ 2000, 147-59

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.