Reidar Myhre stod sentralt i norsk pedagogikk i andre halvdel av 1900-tallet. Gjennom sin mangeårige yrkespraksis og en lang rekke fagbøker nådde han i flere årtier frem til store grupper av pedagoger, med ny innsikt og videre perspektiver på deres fagområde.
Myhre vokste opp i Halden, hvor han tok examen artium på latinlinjen 1937. Deretter gikk veien til Universitetet i Oslo, og han rakk å fullføre filologisk embetseksamen med norsk hovedfag (1942) før universitetet ble stengt. Etter tre år som lektor ved Vestheim private gymnas var han ett år i tilsvarende stilling ved Sinsen høyere skole før Oslo offentlige lærerskole ble hans arbeidsplass 1946–70. I dette miljøet følte han umiddelbart behov for å utvide sitt fag- og aktivitetsområde. Med innslag særlig fra idéhistorie og filosofi ble pedagogikk hans nye hovedfag. Tema for hans magistergradsavhandling (1953) var Holbergs pedagogiske idéer. Enda klarere synliggjorde han sitt nye kunnskapsfelt gjennom doktorgradsavhandlingen Theodor Litts filosofiske antropologi (1974).
I mellomtiden hadde Myhre i fem år (1953–58) vært hjelpelærer i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Her ble hans syn på flere av pedagogikkens grunnlagsspørsmål sterkt utfordret. Forsøk på kritisk prøving av ensidig syn på innholds- og metodespørsmål ble avvist av ledelsen. Også studentene engasjerte seg i striden som oppstod. Den førte til at Myhres engasjement i delstillingen ikke ble forlenget.
1970 begynte Myhre som universitetslektor ved Idéhistorisk institutt ved UiO. Her fikk han anledning til videre arbeid også med pedagogisk/idéhistorisk stoff. 1974–84 var han professor i pedagogikk ved Pedagogisk institutt, Universitetet i Trondheim.
Som forfatter av pedagogisk faglitteratur hører Myhre til de fremste i vårt land. Han som 1959 skrev Innføring i pedagogisk filosofi, kalte sin siste bok Didaktisk basiskunnskap (2001). Dette sier ikke så lite om hans faglige allsidighet og spennvidde. Hans bibliografi omfatter mer enn 80 bøker og skrifter, inklusive nye utgaver og opplag. Flere av hans verker ansees allerede som klassiske.
Fra tidlig i 1950-årene hadde Myhre nær kontakt med den såkalte Sonnenberg-kretsen, som var etablert av tyske og danske lærere, bl.a. for å drøfte aktuelle spørsmål i europeisk skole- og samfunnsutvikling. Ikke minst hans tidligste produksjon og formidling bærer preg av kontinental, særlig tysk, innflytelse. Dette vakte anstøt hos flere som så fremtiden i en mer positivistisk-pragmatisk pedagogikk. Med sin vilje og evne til å se sentrale spørsmål i videre og mer grunnleggende perspektiv vakte Myhre stadig større interesse, ikke minst blant pedagogikkstudenter. I innlegg og debatter om pedagogikkens egenart og grunnlagsspørsmål bidrog han med reflekterte og konstruktive synspunkter og forslag.
Reidar Myhre var medlem av Folkeskolekomitéen av 1963 og satt også i arbeidsutvalget. 1994 mottok han Ad Notam Gyldendals faglitterære forfatterpris.