Østsamiske drakter

Studerer vi Ellisif Wessels bilder av østsamekvinner fra rundt 1900, ser vi at dagens drakt i det vesentlige er lik den gamle drakten, men noe er endret.

Både skjørtet og blusen er sydd i et tynt, fabrikkvevd stoff. I dag brukes mest ensfargede stoffer, mens det tidligere gjerne ble brukt stoffer med trykt mønster. Eldre kvinner som har brukt østsamedrakten hele livet, bruker gjerne mønstrete stoffer. Tidligere hørte det også forkle med til drakten, men dette brukes sjelden i dag.

Gjennom handelsforbindelser til Russland har østsamene hatt tilgang til kjøpevarer fra byer som Kola by og Arkhangelsk, og de har brukt klesplagg som ellers var vanlig blant pomorene.

Skjørtet er fotsidt og har folder i livet; bak er det flere mindre folder og foran færre og større. I nederkanten er skjørtet pyntet med bånd eller blonder. På eldre drakter er det ofte rynkekappe, gjerne i et annet stoff. Tidligere hadde skjørtet seler. Eldre bilder viser at skjørtet gikk helt opp under armene. Skjørtet med seler minner mye om den russiske sarafan eller den finske feresi som brukes i Karelen. Vitenskapsmannen Rathke, som reiste gjennom Neiden i 1802, sa da også om østsamene – som han kalte «Fælles Finnerne i Neiden» – blant annet at klesdrakten, særlig kvinnenes, ligner den tilsvarende russiske.

Blusen til festdrakten er også sydd i ensfarget stoff. Særlig unge draktbrukere foretrekker stoffer med en skinnende overflate, som sateng, silke eller tynt bomullsstoff. Blusen når til hoftene. Den har legg på skuldrene, og den har linning i halsen og ved håndleddene. Foran er den kneppet med en rad små knapper. Blusen bæres utenpå skjørtet og holdes inne med belte i livet. Beltet er som hodeplaggene sydd i rødt klede og pyntet med perlebroderi. Beltet lukkes med hempe og knapp.

Hodeplaggene til de østsamiske draktene peker seg ut som de mest spesielle draktelementene. Kvinnens hodeplagg viser om hun er ugift, gift eller enke. Alle hodeplaggene er sydd i rødt ullstoff og pyntet med perlebroderi, men formen er ulik; den bestemmes ut fra innleggsstoffet. Hodeplaggene til ugifte jenter og gifte koner er formet rundt et innleggsstoff.

Det mest pyntede og forseggjorte er hodeplagget til den gifte kvinnen, sjamsjar. Den består av en pull som går over i et stivt, framoverbøyd stykke i forkant og et stivt stykke i nakken. Luen er pyntet med perlebroderi på de stive stykkene foran og bak, og i pannen. Rundt pullen ble det tidligere knyttet et lite tørkle; i dag brukes et satengbånd.

Hodeplagget til en enke, bovenek, er enklere. Det består bare av pullen samt et nakkestykke, og har ikke så mye pynt som koneluen. Enkeluen kan være dekorert med hvite knapper oppå pullen og perler på nakkestykket. Eldre enkeluer kan ha mer perlebroderi eller brokadestoff i pullen.

Hodeplagget til den ugifte kvinnen er egentlig ikke en lue, men en ca. 5 centimeter høy stiv kant, berevesk, bundet rundt med et silkebånd og pyntet med perlebroderi og pynteknapper. Tidligere tok jentene hodeplagget i bruk i 16-årsalderen, men i dag kan også yngre jenter bruke hodeplagget. Tidligere hjalp det lange, flettede håret med til å holde hodeplagget på plass.

Når man går ut, brukes alltid et tørkle utenpå hodeplagget, om vinteren av ull, om sommeren av et svalere materiale.

I beltet kan man feste praktiske gjenstander som nålehus, fyrtøy og en pung. Østsamene bruker gjerne fiskeskinn til å sy for eksempel punger av, og som knapp til å lukke pungen kan de bruke en av knoklene i ryggfinnen fra en fisk. Vesker er også blitt laget av fugleskinn, for eksempel lomskinn.

Den østsamiske mannsdrakten ligner mer på andre samiske drakter enn kvinnedrakten. Den består av kofte over mørke bukser. Koften er sydd av blått eller grått ullstoff. Kofta har splitt ned til midt på brystet. Rundt halslinningen og splitten, på skuldrene og ved håndlinningene er koften pyntet med rødt ullstoff som er perlebrodert. Kragen på koften lukkes med en spenne av bein eller metall. Under kragen synes et mønstret tørkle. Koften når til midt på låret og holdes inne over hoften av et belte av skinn. Beltet er pyntet med metall eller bein, og i beltet henger tollekniven.

Mannsluen er den samme enten mannen er gift eller ugift. Selve pullen består av fire stykker blått ullstoff sydd sammen i en spiss på toppen mot et lite firkantet stykke rødt ullstoff. Bak er de sydd mot et stykke reveskinn, i front er de brettet inn slik at luen får to små hjørner. Pullen er pyntet med sikksakkbord i gult og rødt ullstoff og pynteknapper. Pannestykket er i rødt ullstoff og pyntet med perlebroderi. Til dette er det sydd et annet stykke rødt klede som dekker ørene. Luen er fôret og kantet med reveskinn. Bak har luen en lang flettet snor av ullgarn i flere farger. Snoren har dusker i endene, og er festet ved ørene.

Både østsamene og andre samer bruker strikkede votter med egne mønstre. De østsamiske vottene kjennetegnes ved at de har en flerfarget, tvebandstrikket kant i stedet for vrangbord ved håndleddet. Vottene strikkes av ubleket eller hvitt garn i bunnen med mønster i gult, grønt og rødt. Mønsteret er plassert ved håndleddet.

Fottøyet er det samme for kvinner og menn, og består av tradisjonelt, samisk fottøy. Om vinteren brukes skaller og om sommeren kommager. Skallebandene veves på grindvev, i likhet med andre samiske skalleband, men det finnes egne østsamiske mønstre, og fargene rødt, gult og grønt blir mye brukt. Etter hvert er det blitt vanlig å bruke vanlige spasersko til drakten.

• samisk drakt
• samisk kofte