brucellose

Også kjent som
febris undulans
Uttale
brucellˈose

Innhold

sjelden bakteriell infeksjon. Den overføres fra husdyr og kan gi febersykdom. Sykdommen skyldes ulike arter av Brucella, f.eks. Bangs basill, Brucella abortus. Det var den danske professor B. Bang som i 1897 påviste at B. abortus er årsaken til smittsom abort hos ku. Hos okse kan den fremkalle betennelse i testiklene og kan også ramme andre husdyrarter, bl.a. geiter og griser. Først i 1917 ble det oppdaget at den samme bakterien også er årsaken til en periodisk tilbakevendende feber hos menneske. Gårdsarbeidere, veterinærer og mennesker som arbeider på slakterier, har høyest risiko for å bli smittet. Bakterien kan komme inn i blodstrømmen gjennom et sår, eller den kan pustes inn. I enkelte land kan man få sykdommen ved å drikke melk eller ved å spise melkeprodukter som ikke er pasteurisert. Brucellose er sjelden hos norske husdyr.

Akutt brucellose gir ett enkelt anfall med høy feber, skjelving, dump smerte og rikelig svette. Anfallet varer i et par dager. Andre symptomer kan være hodepine, dårlig appetitt, vekttap, ryggsmerter, slapphet og depresjon. Alvorlige tilfeller som ikke behandles, kan en sjelden gang gi komplikasjoner som kan være dødelige, som lungebetennelse eller hjernehinnebetennelse. Kronisk brucellose kan gi anfall som kommer tilbake i løpet av måneder eller år. En sikker diagnose på brucellose får man ved å ta blodkultur til langtidsdyrking (3 uker) og andre blodprøver. Sykdommen behandles med sengeleie, hvile og antibiotika.

Videre lesning