barnehelse

barnehelse. Fra et folkehelseperspektiv har det alltid vært viktig å ha pålitelige og målbare indikatorer på barnehelsen. De må være følsomme og reflektere forandringer i barns levekår. De vanligste indikatorene er følgende:

Spedbarnsdødelighet. Dette begrepet defineres som det antallet barn av 1000 levendefødte som dør i første leveår. Tallene for Norge viser at i år 2000 døde bare knapt fire barn per 1000 levendefødte i første leveår. Det er det laveste tallet som er registrert for Norge og er under halvparten av registrert spedbarnsdødelighet i 1980. Tallet er også et av de desidert laveste i verden og det er vel ikke sikkert man greier å komme noe lavere. De fleste årsaker til at barn dør i vårt land er alt for tidlig fødsel (ekstrem prematuritet) og medfødte misdannelser. Annerledes er det i den fattige del av verden. Her er spedbarnsdødelighet ofte et uttrykk for fattigdom og sykdommer som forårsakes av fattigdom slik det var i Norge for 100 år siden. Det globale gjennomsnitt er nå knapt 100, men i de fattigste landene dør over 200 av 1000 levendefødte spedbarn i første leveår.

Perinatal dødelighet. Begrepet omfatter antallet dødfødte barn eller barn som dør i første leveuke.

Neonatal dødelighet. Begrepet omfatter barn som dør i løpet av de første fire ukene.

Dødsårsaker for barn over ett år. I 2001 døde 168 barn mellom 1 og 17 år. Ca. 40 % av dødsfallene skyldtes ytre årsaker som ulykker og skader, mens knapt 100 døde av sykdom. Medfødte misdannelser, sykdommer i nervesystemet og ondartede svulster er hovedårsaken til at barn dør av sykdom i denne aldersgruppen. For alle aldersgrupper har det vært en gledelig nedgang, f.eks. døde 247 barn av sykdom i 1968 i aldersgruppen over 1 år.

Igjen er det i den fattige del av verden at slike statistikker sier noe om den generelle helsetilstand, og dessverre er det fortsatt fattigdommens sykdommer som herjer. Globalt dør hvert år over 12 millioner barn av sykdom før de når 5 år, og 70 % av disse dødsfallene henger sammen med diaré, lungebetennelse, meslinger, malaria og/eller dårlig ernæring.

I Norge er barnedødeligheten så lav at den ikke gir noe bilde av barns generelle helsetilstand. For å få et bilde av somatisk sykdom blant barn må en se på årsaker til at barn legges inn på sykehus. I 1999 ble det innlagt vel 53 000 barn på norske barneavdelinger. De fleste ble innlagt pga. sykdommer i luftveiene, som allergi/astma, lungebetennelser osv. Mange av de andre innleggelsene skyldtes sykdommer i nyfødtperioden, medfødte misdannelser, forgiftninger og andre infeksjoner. Den gruppen som krever vår største oppmerksomhet, er barn med kroniske sykdommer. Det er beregnet at 5 % av alle barn har en kronisk sykdom som vil følge dem livet ut. De vanligste sykdommene er psykisk utviklingshemning, skader i sentralnervesystemet (cerebral parese, ryggmargsbrokk og arvelig sykdom), diabetes, cystisk fibrose, kreft og ulike typer medfødte misdannelser.

Barneulykker representerer en stor trussel mot barnehelsen, og 21 barn mistet livet i ulykker i 2001. Ettersom kroppslig sykdom utgjør en mindre del av barnehelsen, har psykososial mistrivsel fått en økende betydning. Barn blir ofte skadelidende i vårt stadig mer effektive velferdssamfunn med utearbeidende foreldre, høyt arbeidspress, økonomiske problemer og samlivsproblemer. I ulike studier er det antydet at mellom 5 og 15 % av alle barn har psykososiale lidelser. Tallet synes snarere å øke enn å synke.

Tiltak. Helsestasjonene i Norge har en sentral rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant barn.

barnehelse (SML-artikkel)