Akkreditering er en formell aksept eller godkjenning av at noe eller noen oppfyller spesifiserte krav.

Faktaboks

Uttale
akkreditˈering

Akkreditering representerer typisk en offisiell anerkjennelse av at en organisasjon arbeider i henhold til et tilfredsstillende dokumentert kvalitetssystem og har demonstrert kompetanse til å utføre nærmere beskrevne oppgaver. Det kan også settes krav til holdninger og kultur (for eksempel med henhold til sikkerhet og kvalitet) hos den som skal motta en akkreditering eller få noe akkreditert. For å bli akkreditert kan det i tillegg være nødvendig for organisasjonen å vise at den har det nødvendige utstyret og sett med avtaler som trengs for å utføre oppgavene som akkrediteringen vedrører. På noen områder stilles det også krav til systematisk forbedringsarbeid. Samlet sett skal organisasjonen vise at den har tilstrekkelig evne og vilje til å utføre oppgaver som påkrevd, i henhold til spesifiserte standarder eller krav til kvalitet.

Nødvendigheten av å ha en akkreditering, eller mulighet til å få noe akkreditert, finnes på mange ulike områder. Innholdet i kravene vil derfor variere. Det vil for eksempel kunne være snakk om krav til utstyr for å gjennomføre kjemiske analyser for et akkreditert kjemisk laboratorium. For å tilby høyere utdanning er det krav om at studietilbudet skal være akkreditert, hvilket forutsetter at en rekke krav må være oppfylt.

Basiskravene for akkreditering er gjerne gitt i internasjonale standarder. Akkrediteringen foregår ved at et faglig uavhengig organ vurderer virksomheten og bekrefter at den er i samsvar med kravene. Det uavhengige faglige organet kan nedsette en gruppe med eksterne eksperter som skal bistå i arbeidet med å vurdere om faglige standarder er tilfredsstillende hos organisasjonen som søker om akkreditering. Fordi ting kan endre seg over tid vil en akkreditering, og forutsetningene den er gitt på, bli gjort gjenstand for kontroll og en delvis eller fullstendig gjennomgang en viss tid etter at akkrediteringen ble tildelt.

Det er vanlig at en akkreditering kan trekkes tilbake dersom en virksomhet bryter med forutsetningene for akkrediteringen eller ikke er i stand til å redegjøre tilstrekkelig for om kravene, som akkrediteringen hviler på, er oppfylt.

Selv om den mest vanlige modellen er at akkreditering foretas av en uavhengig part så finnes det også former av selvakkreditering. Selvakkreditering innebærer at en organisasjon har fullmakt til å selv akkreditere deler av sin virksomhet, etter å ha blitt akkreditert av en uavhengig part på et tidligere tidspunkt. Innen høyere utdanning er det for eksempel i universitets- og høyskoleloven hjemlet at universiteter er selvakkrediterende. Først må imidlertid universitetet bli akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Når dette er i orden kan et universitet selv akkreditere et nytt studietilbud. Det vil samtidig få ansvaret for å revidere studieprogrammet i løpet av en bestemt tidsperiode, for å kontrollere at studietilbudet etter en viss tid fortsatt oppfyller krav i lover og forskrifter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg