by i Frankrike, regionalt sentrum for Bourgogne, hovedstad i departementet Côte d'Or; 151 500 innb. (2006), med forsteder 238 100 innb. Dijon ligger på en fruktbar slette ved foten av høydedraget Côte d'Or og ved Canal de Bourgogne, og er et viktig vei- og jernbaneknutepunkt. Dijon er en viktig handelsby, kjent for produksjon og omsetning av burgundervin, likør, sennep, eddik m.m. Tallrike offentlige administrative funksjoner og kulturinstitusjoner, bl.a. universitet, grunnlagt 1722, kunst- og musikkakademi og botanisk hage. Industrien har tradisjonelt betydd relativt lite for byens næringsliv, men er i vekst. Ved siden av vin- og likørfremstillingen er verkstedindustrien (elektroteknisk, maskin- og bilindustri) og kjemisk industri (bl.a. produksjon av kunstgjødsel og legemidler) viktigst.
Bybeskrivelse
Bortsett fra den gamle bykjernen har Dijon regelmessige, brede gater og mange åpne plasser. De burgundiske hertugers palass fra 1100-tallet er nå kunstmuseum og rådhus. Andre vakre bygninger er Saint-Bénigne-katedralen (1280–88) med en krypt som hører til de eldste kristelige byggverk i Frankrike og et 94 m høyt tårn, kirkene Notre-Dame (gotikk, 1252–1334) og St.-Michel (renessanse), klosteret Chartreuse de Champmol (nå psykiatrisk sykehus) og justispalasset (1500-tallet), hvor parlamentet kom sammen.
Historikk
Dijon, romernes Divio, ble som hovedstad (1179–1477) for hertugene av Burgund et politisk og kulturelt sentrum. Hoffet trakk til seg en rekke kunstnere, musikere og arkitekter. Byen forble sete for Burgunds parlament under fransk herredømme fra 1477. På 1700-tallet var Dijon et viktig intellektuelt sentrum, men mistet betydning etter Den franske revolusjon. Byen ble beleiret av prøysserne under krigen 1870–71.