programmert enkeltcelledød i et levende vev. Apoptose er en naturlig prosess som er viktig i f.eks. fosterutviklingen. Apoptose er spesielt godt dokumentert i thymus og i nervesystemet, der det under utviklingen foregår en betydelig overproduksjon av celler. Overskuddet må deretter fjernes. Apoptose er viktig i normal celleomsetning i f.eks. lever og nyre, i kontrollert fjerning av benmargens produserte blodceller, kroppens lymfoide vev, betennelsesprosessenes celler og i hormonindusert svinn (involusjon). I tillegg til fysiologiske forhold kan apoptose («selvmordsprogrammet») også settes i gang av ulike toksiner, virus, steroider og stråling.
I motsetning til en nekrotisk celle setter ikke en apoptotisk celle i gang kroppens betennelsesreaksjon fordi cellemembranen hele tiden er intakt. Den delen av prosessen som er synlig i mikroskop, tar kun få timer og består i en skrumping av cellen, eventuelt med avsnøringer av deler av cytoplasma. I kjernen «klippes» arvestoffet (kromatinet) opp i sammenpakkede områder og deles deretter opp. Deretter oppdages den apoptotiske cellen av kroppens spiseceller (makrofager) og fjernes. Apoptosene (de apoptotiske cellene) ligger oftest spredt i vevet.