Også kjent som: bronsesykdom
Addisons sykdom, sykdom som skyldes svinn av binyrenes barkvev, noe som resulterer i nedsatt produksjon av binyrebarkhormoner. Først beskrevet av den engelske legen Thomas Addison i 1847.
Årsaken
Årsaken kan være en betennelse, tidligere især tuberkulose i binyrebarken, som særlig rammet menn. I dag er årsaken som oftest en autoimmun sykdom med dannelse av antistoffer mot binyrebarken, og tilstanden er nå vanligst hos kvinner.
Symptomer
Viktigste symptom er uttalt kraftløshet, appetittløshet og avmagring. Brunlig pigmentering av huden er karakteristisk, herav navnet bronsesykdom. Pigmenteringen opptrer særlig på steder som er utsatt for lys og trykk, som ansiktet, halsen, håndbaken, furene i håndflatene. Videre forsterkes normal pigmentering, bl.a. av brystvortene, og det kommer brune flekker på leppene og munnhulens slimhinne. Den økte pigmenteringen har sammenheng med økt utskillelse av ACTH fra hypofysen på grunn av kortisolmangel. Fra det felles prohormonet pro-opiomelanokortin dannes det sammen med ACTH også melanocyttstimulerende hormon, som stimulerer dannelse av pigment. Mangel på aldosteron fører til ubalanse i salt- og væskereguleringen, med økt tap av natrium og klor i urinen. Kortisolmangel gir redusert evne til å motstå ulike former for stress (se adaptasjon, binyrene, stress).
Mangel på kortisol og aldosteron forklarer de fleste av sykdommens symptomer. Binyrebarkens hormoner spiller en hovedrolle når det gjelder organismens evne til å tåle belastninger. Derfor kan selv lette infeksjoner og andre mindre påvirkninger utløse livstruende kriser med kraftig oppkast, diaré, underlivssmerter og dehydrering.
Behandling
Tidligere var Addison-kriser dødelige, og pasientene levde i høyden ti år etter sykdommens utbrudd. I dag behandles sykdommen med daglig tilskudd av kortison eller kortisonlignende preparater, eventuelt kombinert med en aldosteron-lignende substans. Ved Addison-krise må dosen av kortison økes betydelig i tillegg til at pasienten får intravenøs tilførsel av salt og vann.