sykdom i binyrene, første gang beskrevet i 1855 av den engelske lege Thomas Addison (1793–1860), en av sin tids fremste klinikere og lærere. Beror på nedsatt eller opphevet produksjon av de hormoner som lages i binyrebarken, først og fremst kortisol og aldosteron. Sykdommen er meget sjelden, begynner langsomt og snikende, og ytrer seg ved tretthet, slapphet, nedsatt muskelkraft, svimmelhet, kvalme, nedsatt matlyst, magesmerter og avmagring. Huden blir brunfarget, særlig på steder utsatt for lys og på steder med trykk (av f.eks. bukseseler, brystholder). Blodtrykket blir lavt.
Addisons sykdom skyldtes tidligere i mange tilfelle tuberkulose i binyrene, men beror nå oftere på en betennelseslignende prosess med svinn av binyrevevet. Sykdommen var tidligere dødelig i løpet av et par-tre år, men behandles i dag meget effektivt med binyrebarkhormoner, først og fremst kortison, slik at disse pasienter kan regne med normal livskvalitet og -lengde.