virusstruktur

Av .
Lisens: CC BY 2.0
En bakteriofag.
.
Lisens: CC BY 2.0

Virus består av arvestoff som er kledd av en proteinkapsel, som kalles kapsid. Kapsidet består av et bestemt antall proteinenheter som bindes sammen i symmetriske strukturer. Et fullt utviklet virus som er i stand til å infisere en vertscelle kalles for virion. Utseendet til virioner kan være en av følgende: ikosaeder, spiralformet, kompleks eller kappekledd.

Ikosaeder

Et ikosaeder består av likesidete trekanter bundet sammen som en kule. Arvestoffet er helt innesluttet i kapsidet. Virus med ikosaedriske strukturer frisettes i miljøet når vertscellen dør. Eksempler på virus med en ikosaedrisk struktur er poliovirus, rhinovirus og adenovirus.

Spiralformede virus

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Kapsidet til spiralformede virus er et rør som består av proteinenheter. Arvestoffet ligger som en spiral kapslet inn i røret. Et eksempel på et spiralformet virus er tobakksmosaikkviruset.

Komplekse virus

Komplekse virus har både spiralformede og ikosaedriske elementer.

En spesiell type komplekse virus er bakteriofager, det vil si virus som bare smitter bakterier. Disse har en unik hodestruktur med spiralformet hale som de bruker til å feste seg på bakterien og skyte inn arvestoffet sitt.

Viruset som forårsaker kopper, variola-viruset, er et eksempel på et komplekst virus. Variola-viruset tilhører slekten poxvirus.

Kappekledd virus

Kappekledde virus er kledd av en dobbeltsidig fettmembran som legger seg rundt virusets kapsid. Kapsidet kan være enten spiralformet eller ikosaedrisk. Viruset blir kledd med fettkappen når det forlater vertscellen. Denne typen virus er ofte avhengig av kappen for å kunne infisere nye celler. De mest kjente eksemplene på kappekledde virus er influensavirus, hepatitt C og hiv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg