Undervannsfotografering, fotografiske opptak av gjenstander som befinner seg under vann, foretatt enten ved hjelp av spesialkameraer, fjernsynskameraer, eller konvensjonelle kameraer bygd inn i et vanntett, ytre hus, eller beskyttet av en glassvegg i båt eller dykkerklokke. De første dykkeropptak ble gjort 1893 av Louis Boutan. Siden den gang har undervannsfotograferingen i stadig høyere grad bidratt til forståelsen av havdypenes biologi og topografi, og har stor betydning i forbindelse med mineralforekomster og petroleumsutvinning til havs. Bilder er blitt tatt på mer enn 5 kilometers dyp med nedsenket kamera, mer enn 10 km med batyskaf.

Undervannsfotografering som sport er blitt populært; selv enkle kameraer kan utstyres med prefabrikerte undervannsdeksler og benyttes rett under overflaten. Skal man ta bilder på noe større dyp, kreves både mer solid beskyttelse av kameraet og mer raffinerte apparater.

Tidligere var fargestikk ved fotografering under vann ett problem. Moderne, digitale kameraer beregnet for undervannsfotografering kan både gi korrigering for optiske forhold i vann, fargefeil og endring i lysforhold slik at de tar bilder av svært god kvalitet selv under vanskelige forhold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.