undervannsfotografering

Undervannsfotografering er det å fotografere eller filme gjenstander som befinner seg under vann. Slike opptak blir foretatt ved hjelp av spesialkameraer, fjernsynskameraer eller konvensjonelle kameraer som er bygd inn i et vanntett, ytre hus, eller beskyttet av en glassvegg i båt eller dykkerklokke.

De første dykkeropptakene ble gjort 1893 av Louis Boutan. Siden den gang har undervannsfotograferingen i stadig høyere grad bidratt til forståelsen av havdypenes biologi og topografi, og har stor betydning i forbindelse med mineralforekomster og petroleumsutvinning til havs. Bilder er blitt tatt på mer enn 5 kilometers dyp med nedsenket kamera, mer enn 10 kilometer med batyskaf.

Undervannsfotografering som sport er blitt populært. Selv enkle kameraer kan utstyres med prefabrikerte undervannsdeksler og benyttes rett under overflaten, for eksempel ved snorkling. Skal man ta bilder på noe større dyp, kreves både mer solid beskyttelse av kameraet og mer raffinerte apparater.

Tidligere var fargestikk ved fotografering under vann ett problem. Moderne, digitale kameraer beregnet for undervannsfotografering kan både gi korrigering for optiske forhold i vann, fargefeil og endring i lysforhold slik at de tar bilder av svært god kvalitet selv under vanskelige forhold.

Lysbrytningen gjør at motivene virker større under vann, og brennvidden blir i praksis forlenget. Dette er grunnen til at mange foretrekker å fotografere med en moderat vidvinkel.