Ubestemte straffedommer, dommer på frihetsstraff som ikke fastsetter en bestemt straffetid, men (i alminnelighet innenfor rammen av et minimum og et maksimum) overlater til fengselsmyndighetene å avgjøre straffens lengde under hensyn til den innsattes personlighet og oppførsel i fengselet. Har sitt utspring i den tanke at straffens oppgave fortrinnsvis er å forbedre lovbryteren og at frihetsberøvelsen derfor bør vare så lenge – men også bare så lenge – som vedkommende lovbryter representerer noen fare. Særlig brukt i USA.

En avart forekommer i norsk strafferett der det er avsagt dom på forvaring. Her kan den domfelte holdes frihetsberøvet så lenge det vurderes å være en kvalifisert gjentakelsesfare for nye alvorlige lovbrudd.

En viss ubestemthet kommer også inn for øvrige som er domfelt til fengselsstraff gjennom reglene om løslatelse på prøve. Man blir normalt løslatt når 2/3 av utmålt straff er fullbyrdet, men ved gjentatt domfellelse, vurdert gjentakelsesfare og dårlig oppførsel i anstalten, kan dette nektes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.