Sagkamerat
Ole Haugen fra Elgå i Engerdal feller ei furu ved hjelp av svans med såkalt «sagkamerat». Sagkameraten var ei fjær som var festet med en jerntein bakerst på bladryggen. I ytterenden av fjæra var det en stålkrok, som skogsarbeideren banket inn i stammen ved det stedet hvor han ville ha skåret med øksehammeren. Med fjæra på plass måtte skogsarbeideren bruke litt mer kraft enn uten når han skulle trekke svansen (saga) mot seg. Til gjengjeld gav fjæra god drahjelp når han skulle skyve saga framover igjen, hvilket var en tyngre oppgave. Faremomentet var stålkroken, som kunne løsne og ramme skogsarbeideren sjøl. Fotografiet ble tatt vinteren 1982.
Digitalt museum / Anno Norsk skogmuseum.

Sagkamerat var ei fjær som var festet med en jerntein bakerst på bladryggen på en tømmersvans, ei stor håndsag til felling av trær.

I ytterenden av fjæra var det en stålkrok, som skogsarbeideren banket inn i stammen ved det stedet hvor han ville ha skåret med øksehammeren. Med fjæra på plass måtte skogsarbeideren bruke litt mer kraft enn uten når han skulle trekke svansen (saga) mot seg. Til gjengjeld gav fjæra god drahjelp når han skulle skyve saga framover igjen, hvilket var en tyngre oppgave.

Faremomentet var stålkroken, som kunne løsne og ramme skogsarbeideren sjøl.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg