Patentdirektivet er EUs direktiv fra 1988 om rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser. Direktivet inneholder bestemmelser for harmonisering av medlemslandenes patentlovgivning på området og har som formål å stimulere til bioteknologisk forskning og produktutvikling. Direktivets bestemmelser ble gjennomført i Norge gjennom endringer i patentloven i 2003.

Faktaboks

Også kjent som

EUs patentdirektiv

Bioteknologiske oppfinnelser skal gjennom direktivet kunne beskyttes på samme måte som andre oppfinnelser. Patentdirektivet skiller mellom oppdagelser og oppfinnelser. Det er bare oppfinnelser (produkter og fremgangsmåter) som kan patenteres, ikke oppdagelser (den rene erkjennelse). Direktivet åpner for å ta patent på dyr og planter, men ikke på individuelle raser og sorter. Plantesorter kan beskyttes etter lov om plantesortsbeskyttelse.

Det har vært sterk motstand mot direktivet, og Nederland, med støtte fra Belgia, Italia og Norge, gikk til rettssak for å prøve om patentdirektivet strider mot FNs konvensjon om biologisk mangfold. EF-domstolen avslo høsten 2001 Nederlands søksmål, og slo fast at direktivet verken krenker den menneskelige verdighet eller er i strid med konvensjonen om biologisk mangfold.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg