Nyrene, utskillelsesorganer (ekskresjonsorganer) hos virveldyrene, fungerer i nær tilknytning til det lukkede blodkarsystemet. Nyrene filtrerer ut overskuddsvæske av blodet sammen med en del stoffskifteprodukter og avfallsstoffer, og skiller ut dette som urin. De regulerer også kroppsvæskens volum og dermed organismens vannbalanse og elektrolyttinnhold. Nyrene kan ha et noe forskjellig utseende hos de ulike virveldyrgruppene, men funksjonen og oppbyggingen er svært lik.

Virveldyrenes nyrer oppstår i fosterlivet fra mesodermen som dobbeltsidige, langstrakte, segmenterte organer, der de deler som er fremst i dyret, anlegges først. Man taler om fornyre (pronephros), mellomnyre (mesonephros) og baknyre (metanephros), uten at det alltid er mulig å trekke grenser mellom dem. De tre nyrene, som hos høyere virveldyr avløser hverandre i løpet av individets utvikling, kan betraktes som forskjellige deler eller generasjoner av samme organ.

Fornyren er funksjonell bare hos noen få voksne rundmunner og fisk (f.eks. stør) og regnes som et primitivt bygningstrekk, men tjener vanligvis som provisorisk nyre hos fiske- og amfibielarver. Hos disse tilbakedannes fornyren og erstattes av mellomnyren. Fosteret hos krypdyr, fugler og pattedyr (og menneske) anlegger først en forkrøplet og funksjonsløs fornyre, deretter en mellomnyre som fungerer tidlig i fosterlivet. Senere oppstår baknyren bakerst i nyreanlegget og utvikles til den blivende nyren.

Alle de tre nyrene er oppbygd av funksjonelle enheter, nefroner. En nefron består av en fin buktet urinkanal som begynner ved et lite nøste av blodårer hvor preurinen (forurin) skilles ut fra blodet. På vei gjennom urinkanalen gjenopptas viktige komponenter av preurinen i blodet, og sluttproduktet, urin, tømmes ut av kroppen via kloakken eller gjennom en egen urinåpning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.