mentaliseringsbasert terapi

MBT bygger på teorien om mentalisering og at personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse preges av svekket mentaliseringsevne. Populært sagt innebærer dette at de ofte vil misforstå andre personer og seg selv og at deres tenkning og forhold til andre mennesker blir for preget av sterke følelser. Dette får negative konsekvenser for egen identitet og stabilitet i livet.

Et mentaliseringsbasert behandlingsprogram består vanligvis av tre elementer: Det starter gjerne med en pedagogisk gruppe som over elleve ganger gjennomgår grunnleggende følelser, tilknytningsmønstre, mentalisering, mentaliseringssvikt og lignende, samt kartlegger hvordan dette fortoner seg for hver enkelt. Dette følges opp med ukentlig individuell psykoterapi etter MBT prinsipper i minst et år, sammen med gruppeterapi i MBT i inntil to til tre år. En sikter på å fremme personlighetsutvikling (nye egenskaper) og personlighetsintegrering (forene tidligere atskilte deler av personligheten).

MBT har også kommet til anvendelse i behandlingen av antisosial personlighetsforstyrrelse og unnvikende personlighetsforstyrrelse, og ved rusmiddelavhengighet og spiseforstyrrelser der det samtidig forekommer store personlighetsproblemer.

Prinsippene for MBT har også inspirert andre psykoterapimetoder. I praksis vil det være en glidende overgang mellom MBT i en mer streng forstand og mentaliseringsinspirert psykoterapi.

• psykoterapi
• mentalisering
• personlighetsforstyrrelser

• Institutt for mentalisering

• Karterud, S., Folmo, E. & Kongerslev, M. (2020). Mentaliseringsbasert terapi (MBT). Oslo: Gyldendal.
• Karterud, S. (2019). Manual for gruppekurs om personlighet og personlighetsproblemer. Oslo: Gyldendal.
• Skårderud, F., Sommerfeldt, B. & Robinson, P. (2019). Sult: Mentaliseringsbaserte tilnærminger til spiseforstyrrelser. Oslo: Gyldendal.