Hug, tanke, sjel. I nordisk folketro var hugen også tenkt å kunne ferdes uavhengig av kroppen. Særlig viktig var den «vonde hugen», idet man mente at visse mennesker kunne påvirke og skade andre gjennom sin tanke. Denne skulle kunne virke som en utstråling, ofte på lang avstand, og ble i visse tilfeller oppfattet som materialisert og personifisert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.