Comptoneffekt, spredning av elektromagnetisk stråling (røntgen- og gammastråling) når den treffer frie elektroner. Når et foton (strålingskvant) treffer et elektron, vil en del av dets bevegelsesmengde overføres til elektronet. Fotonet avgir energi, og dets bølgelengde øker. Ved å behandle prosessen som et elastisk støt mellom fotonet og elektronet, kan man vise at bølgelengden øker med Δλ=λ0 (1 – cos α), hvor α er vinkelen mellom den opprinnelige og den spredte kvants bevegelsesretning (se fig.). λ0 = h/mc kalles comptonbølgelengden for elektronet. Den beregnes av verdiene for Plancks konstant, h, elektronets masse, m, og lyshastigheten, c, og er 2,4262 · 10−12 m.

Comptoneffekten ble oppdaget av A. H. Compton i 1923. Den viser at elektromagnetisk stråling må tillegges en form for partikkelnatur og ikke alltid kan sees på som en utbredt bølge. Se også kvante-elektrodynamikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.