Comptoneffekt, spredning av elektromagnetisk stråling (røntgen- og gammastråling) når den treffer frie elektroner. Når et foton (strålingskvant) treffer et elektron, vil en del av dets bevegelsesmengde overføres til elektronet. Fotonet avgir energi, og dets bølgelengde øker. Ved å behandle prosessen som et elastisk støt mellom fotonet og elektronet, kan man vise at bølgelengden øker med Δλ=λ0 (1 – cos α), hvor α er vinkelen mellom den opprinnelige og den spredte kvants bevegelsesretning (se fig.). λ0 = h/mc kalles comptonbølgelengden for elektronet. Den beregnes av verdiene for Plancks konstant, h, elektronets masse, m, og lyshastigheten, c, og er 2,4262 · 10−12 m.

Comptoneffekten ble oppdaget av A. H. Compton i 1923. Den viser at elektromagnetisk stråling må tillegges en form for partikkelnatur og ikke alltid kan sees på som en utbredt bølge. Se også kvante-elektrodynamikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.