comptoneffekt

Comptoneffekt. Et foton (strålingskvant) med bevegelsesmengde p og bølgelengde λ støter fra venstre mot et elektron, og elektronet sendes da ut til én side med bevegelsesmengde mv, mens fotonet bøyes til motsatt side og fortsetter med større bølgelengde, λ’ (mindre energi). Både energi og bevegelsesmengde bevares under prosessen.

Comptoneffekt av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Comptoneffekt, spredning av elektromagnetisk stråling (røntgen- og gammastråling) når den treffer frie elektroner. Når et foton (strålingskvant) treffer et elektron, vil en del av dets bevegelsesmengde overføres til elektronet. Fotonet avgir energi, og dets bølgelengde øker. Ved å behandle prosessen som et elastisk støt mellom fotonet og elektronet, kan man vise at bølgelengden øker med Δλ=λ0 (1 – cos α), hvor α er vinkelen mellom den opprinnelige og den spredte kvants bevegelsesretning (se fig.). λ0 = h/mc kalles comptonbølgelengden for elektronet. Den beregnes av verdiene for Plancks konstant, h, elektronets masse, m, og lyshastigheten, c, og er 2,4262 · 10−12 m.

Faktaboks

Uttale
kˈåmtən-

Comptoneffekten ble oppdaget av A. H. Compton i 1923. Den viser at elektromagnetisk stråling må tillegges en form for partikkelnatur og ikke alltid kan sees på som en utbredt bølge. Se også kvante-elektrodynamikk.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg